Om den vanskelige vitenskapen

Jeg har begynt på en serie hvor jeg tar for meg en serie spørsmål og svar fra «Frie pinsevenner» og deres blogg. Vi har kommet til svar nummer 3 og 4.

3. Er ikke makroevolusjon for bakterier et bevis for evolusjonen?

Her mer enn aner jeg en type som Erik Hovind i bakgrunnen. (Han er en sjarlatan og pseudovitenskapsmann. Sjekk Google.) Svaret de frie vennene gir er som følger:

Det har aldri blitt observert at en bakterie har utviklet seg til noe annet enn en bakterie. I tillegg har det aldri blitt observert at en bakterie har blitt til en helt annen bakterie.

Forskere har forsket på millioner av generasjoner ved E-coli bakterien (Escherichia coli) siden 1885, men fremdeles har man aldri observert at E-coli har blitt til en annen bakterie, slik at den ikke lenger er E-coli.

Derfor er ikke makroevolusjonen for bakterier et bevis for evolusjonen.

Den første underliggende påstanden er at bakterier ikke utvikler seg. Dette er feil. Vi er alle kjent med at bakterier utvikler resistens mot antibiotika. Nettopp fordi de utvikler seg.

Så: Kan bakterier utvikle seg til noe annet enn bakterier? Ja, det kan de, men vi har ikke observert det. Heldigvis har vi imidlertid vitenskapelige metoder til å hjelpe oss til å forstå og forklare sammenhenger og hendelser vi ikke ser utspille seg foran øynene våre:

Bacteria were long thought to lack cytoskeletal filaments, suggesting that the cytoskeleton might have evolved after the first primitive eukaryotic cell developed from its bacterial origins. Over the past few years, however, microtubules have been traced back to the bacterial protein FtsZ, which forms filaments that are involved in cell division.

For å si dette litt enkelt: Man har trodd bakterier har manglet bestanddeler som er nødvendige for celledeling, som er et krav for utvikling fra bakterie til en «høyere» livsform. Men nå er det altså avdekket at bakterier har det som skal til for å utvikle seg til noe annet enn bakterier. Og hvis man tør å utfordre sin tro, så vil endog et raskt søk på nettet vise hvordan evolusjonen faktisk kan dokumenteres.

4.  Kan vi stole på vitenskapens karbondatering?

Utdrag fra svaret:

Når forskere snakker om gjenstander karbondatert til 30.000 år, så er det i realiteten snarere 7000 år.  Karbondatering til 7000 år er nærmere 5000 år. Derfor kan vi ikke stole på karbondatering av gjenstander eldre enn 4000 år.

Ut fra svaret kan det virke som om karbondatering er eneste metode for å datere historiske objekter. Det eksisterer imidlertid en rekke ulike metoder som benyttes for å tidfeste / datere objekter. De er relativt ulike, men har et felles kjennetegn: De gir sammenfallende svar. I tillegg kommer selvfølgelig det faktum at karbondatering faktisk gir riktige svar med henblikk på alder, men at man av og til kan ha utfordringer knyttet til det objektet som testes. Dette skyldes ikke feil med karbondateringen, men feil knyttet til arkeologi.

Karbondatering regnes som en presis metode for objekter som er 50.000 år gamle eller yngre. For objekter eldre enn 50.000 år benyttes andre metoder. Svaret de frie vennene gir er altså uriktig.

Advertisements

One thought on “Om den vanskelige vitenskapen

  1. Tilbaketråkk: Tre nye spørsmål og svar | Herr Ateist

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s