Om når religiøs tro blir selvbedrag

Jeg blir alltid like oppgitt når jeg hører mennesker fortelle at deres religiøse tro gir dem “mot” og “styrke”.

For greia er jo – ganske enkelt fortalt – at siden ingen til nå har basert sin tro på et gudsbevis, så sitter troen mellom ørene. Det er en helt privat tro. En helt privat greie.

Hvorfra får da de troende den styrke og det mot en ikke-observert eller opplevd gud angivelig gir dem? Svaret må rett og slett være at de produserer disse kreftene og denne styrken selv.

Dette selvbedraget gjør meg så oppgitt. Det er rett og slett uforståelig at presumptivt oppegående mennesker tilskriver egne, positive egenskaper til en metafysisk størrelse som de ikke kan vite at finnes?

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s