Om uriktige premisser

Skaperkraft.no er i vinden for tiden, som følge av utgivelsen av boken «Gud er tilbake!» En kjapp titt der borte viser at den påståelighet som preger kronikken «Kirkens sviktende selvtillit» er et slags modus operandi. Jeg leste nylig saken «Å tilbe medmennesker«, og ble slått av hvor mange uriktige og/eller rare påstander som presenteres som premisser. Jeg kan jo ta feil, så du kan ta stilling til enkelte av dem selv. Alle nedenstående kulepunkter er hentet ut fra teksten jeg har lenket til over:

  • Alle mennesker har et behov for å tilbe noe.
  • Religion er bolverket mot at dyrkelse ikke blir selvforherligelse og egoisme.
  • Dette er konkrete eksempler på produkter med en eller annen spirituell virkningsforklaring: Du må tro for at det skal virke.

Den siste der er hentet fra et avsnitt om alternativbevegelsen. Pun intended.

  • Alle mennesker bærer på en trang til å dyrke noe, en indre drivkraft etter kultisk engasjement.
  • Gode grunner altså, men om vi ikke er åpne for religionens konstruktive kraft i samfunnet, gjør det oss mer selvsentrerte. Vi står igjen med dyrking av det materielle som eneste aksepterte «dyrkelse», samt en stadig voksende lengsel etter mening.
  • Men både dyrkelsen av materielle goder og den nyreligiøse mystikken bærer begge på den samme avgjørende feilen. På jakt etter livets mening står man i fare for å bli selvsentrert. Vi søker å utvikle selvet, men utviklingen slår fort ut i egosentrisme.

I den anskuelse som beskrives har vi etter sigende kun tre ben å stå på: Materialisme, nyreligiøsitet eller «ekte» religion. Javel? Hva med litteratur, musikk og annen kunst? De er kun uttrykk for egoisme?

  • Dette er et av religionens forsøk på å disiplinere trangen etter å dyrke, slik at den ikke vender seg inn i egoisme. Man ser faktisk dyrkelsen som noe positivt, en gave gitt av Gud, hvor Gud er objektet som skal tilbes.
  • Gudstro er introversjon, og selvutvikling, ja. Men det er mer: Gudstro skal også vise seg i et engasjement for verden og vår neste.

Dette punktet utelater et vesentlig poeng: Hvorfor? Egoismen det siktes til gjelder «ansvarlig nestekjærlighet». Denne nestekjærligheten anses som en manifestasjon av noe overordnet, nemlig en gudstro. Nestekjærligheten er ikke i seg selv et mål, men et middel. Gudstroen er heller ikke målet. Målet er et evig liv, i form av å ende i himmelen etter et dennesidig liv.

Satt litt på spissen: «Jeg er snill mot deg fordi jeg vil komme til himmelen. Ikke fordi jeg bryr meg om deg. Det er bare en regel jeg er pålagt å følge.» Etter mine begreper er dette ren og skjær egoisme, forkledd som noe annet.

Disse kulepunktene hører hjemme innenfor en kontekst. Les dem gjerne der de hører hjemme. De blir dessverre ikke mer gyldige av den grunn.

Regler gjør meg ikke moralsk

Regler gjør meg ikke moralsk.

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s