Om tro som «moralsk kompass»

Boka «Gud er tilbake!» får mer enn tilstrekkelig med spalteplass. Ikke det at det er galt med spalteplass, men det er på sin plass å reagere når egenreklamen for en bok som blant annet handler om moral skårer så svakt på nettopp det punktet. I Dagbladet 19. februar 2013 skriver Silje Kvamme Bjørndal atter en kronikk om boka, sammen med Knut Arild Hareide. Denne gangen handler det om tro i arbeidslivet.

Det er flere ting å sette fingeren på i kronikken. Jeg vil nøye meg med to.

Det ene er offerrollen:

I Norge omtaler media religiøse verdier og idealer i arbeidslivet ofte som et problem. Enten det handler om legers reservasjonsrett eller bruk av religiøse symboler, er det underliggende spørsmålet: Hvorfor kan de ikke bare legge igjen sine dypeste overbevisninger hjemme? Denne holdningen avslører manglende forståelse av hvor viktig enkeltmenneskets samvittighet og jobbmotivasjon er for samfunnet som helhet.

Jeg vet ikke med deg, men at religiøse verdier og idealer «ofte» omtales som et problem kan jeg ikke si meg enig i. Det skjer innimellom. Ikke ofte. Og når det skjer, så er det fordi verdiene og idealene fører til at arbeidstakeren ikke utfører den oppgaven vedkommende er ansatt for å utføre. Og da reagerer vi andre. Som når en drosjesjåfør stopper underveis i en tur for å be. Men hvor ofte skjer dette? Når var forrige tilfelle?

Men det viktigste ankepunktet mot det verdisynet kronikkforfatteren presenterer synes egentlig best i følgende sitat:

Tro i arbeidslivet er en viktig kapital, både som motivasjon og som moralsk kompass.

Argumentasjonen for dette synet er formålstjenelig nok, men det presenteres i realiteten under overskriften «Ikke-troende er amoralske og late.» Som om tro gjør en til en bedre arbeidstaker. Som om tro automatisk gjør en til et mer moralsk vesen. Denne monopoliseringen er ikke bare ekkel. Den er også udokumentert. I USA utgjør ikke-troende mellom 5 og 19% av befolkningen, ifølge flere ulike undersøkelser. Andelen av amerikanske fengselsinnsatte som er ateister var i 1997 cirka 0,21%. You do the math.

Dette ene perspektivet på moral er selvsagt ikke dekkende for spørsmålet om hvorvidt tro gir høyere moral. Men det viser at påstanden tro=moral i beste fall er dristig. Og mest sannsynlig er faktisk feil. Så hvorfor da prise tro som viktig verdi i arbeidslivet?

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s