Om at «sannhet» kan være noe man bare tror

I spalten “Tro og tvil” i Aftenposten skriver ulike skribenter om nettopp dette temaet. Spalten går på rundgang mellom Gunn Hild Lem, Trond Bakkevig, Shoaib Sultan og Sunniva Gylver.

Søndag 28. oktober 2012 skrev Gylver om “Sannheten”. Dette er ganske fascinerende lesning. En prest som påtar seg det krevende prosjektet å beskrive hva som er sant, og som lener seg på en eldgammel bok skrevet av folk som trodde på en snakkende slange. Og Gylver bruker denne kilden, som hun som prest jo er forpliktet til, så og si.

Gjennom en del ulike eksempler viser hun hvordan felles opplevelser kan oppfattes veldig ulikt, avhengig av rolle og ståsted. Men det hun egentlig tar mål av seg til å svare på er “Hvordan vet jeg at oppstandelsen er sann?” Og der kommer hun – nær sagt selvfølgelig – til kort.

Alt koker ned til to setninger: “Men jeg vet det er sant – av tro. Det er det viktigste jeg vet.” Smak på de setningene en gang til. Og enda en gang. Hva sier hun egentlig? Jo: Hun tror. Mer er det ikke.

Og dette kommer på trykk samme årstid som NRKs “Folkeopplysningen” fikk hundretusener til å hånflire av alternative behandlere som måtte nøye seg med å “tro” at behandlingen virket. Go figure.

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s