Om begreper som av og til blandes sammen

Som jeg såvidt har vært innom før, så blandes av og til begreper som ateisme, sekularisme, rasjonalitet og vitenskap sammen. Selv om det kan finnes fellestrekk mellom dem, så er disse fire begrepene ikke ulike ord om det samme. En kort opprydning er på sin plass.

  1. For å begynne med ateisme, så betyr dette ikke annet enn fravær av tro på noe guddommelig. Det er ikke i seg selv en tro, men er snarere fravær av tro. Det kan gjerne kalles en overbevisning, for guder kan ikke – slik de beskrives i religionenes egne skrifter – hverken bevises eller motbevises. (Det innvendes gjerne mot ateismen at den i seg selv er en tro, men slik kan det vanskelig være. Hvilke ord brukes om de som ikke tror Elvis fremdeles lever?) Ateister har etter min oppfatning ikke andre fellestrekk enn den enkeltes fravær av tro. Det kan være menge flere fellestrekk, men disse følger av andre overbevisninger enn ateismen.
  2. Rasjonalitet brukes mer for å beskrive handlinger, ut fra sammenhenger mellom mål for handlingene og konsekvensene av dem. Begrepet forstyrres noe av kontekster for handling, ved at den som utfører handlingene kan ha mangelfull oversikt over årsaksforholdet handlingen utløser eller berører. Han eller hun kan i visse tilfeller oppnå noe annet enn hva som var målet. Derfor skjelnes det ofte mellom ulike former for rasjonalitet: Formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet. Min opplevelse er at de som kritiserer ateister for å være «kalde» og ikke bry seg om «åndelighet», gjerne har i bakhodet en teori om at ateisme er (omtrent) det samme som som formålsrasjonalitet. Dette kan sikkert stemme i mange tilfeller, men for min egen del tenker jeg at jeg står nærmere en verdirasjonalitet enn en formålsrasjonalitet. Men altså: Rasjonalitet sikter mer til handlinger (og analyse av disse) enn til en overbevisning.
  3. Sekularisme er et politisk begrep som beskriver et skille mellom stat og religion. Således tør USA – til tross for et sterkere religiøst engasjement hos en stor andel av befolkningen – kunne sies å være et mer sekulært samfunn enn det norske, fordi skillet mellom stat og kirke er nedfelt i grunnloven. I praksis fortoner det seg nærmest som omvendt. (Forestill deg en amerikansk presidentkandidat som aldri uttaler «God bless America…)
  4. Og endelig har vi vitenskap. Vitenskap er et begrep som viser hen til en metode for å etablere sikker kunnskap. Vitenskap er ikke naturgitt, men en menneskeskapt metode, og noe vi har blitt mer og mer enige om, etterhvert som metoden har utviklet seg. Forskning er å utøve vitenskap, eller benytte vitenskapelige metoder på et fagfelt. Vitenskap skal per se være verdinøytral, men dette er et ideal som kan være vanskelig å etterleve fullt ut.

Når dette stilles opp i kortversjon, så blir det enklere å se på forholdet mellom disse fire begrepene:

  1. Ateisme er en overbevisning.
  2. Rasjonalitet beskriver handlinger.
  3. Sekularisme er et politisk begrep.
  4. Vitenskap er en metode for å etablere kunnskap.

Av dette ser vi at disse fire beskriver menneskelivet på ulike måter, og at de langt i fra er synonymer. Noen enkle eksempler: En kristen kan i prinsippet være tilhenger av en sekulær stat, selv om en ateist har høyere sannsynlighet for å være det. Vitenskap har intet direkte med sekularisme å gjøre, selv om man kan argumentere for og mot sekularisme gjennom bruk av forskningsresultater. Vitenskap fordrer en form for rasjonalitet, men som kanskje først og fremst Thomas Kuhn har vært eksponent for, så vil paradigmeskifter kunne innebære kamp om hva som er det (formåls-)rasjonelle (og dermed korrekte) vitenskapelige standpunktet. Ateisme befatter seg ikke direkte med vitenskap, men har å gjøre med resultater av vitenskap, primært gjennom fravær av gudsbevis. Kategorien kristne forskere er heller ikke tom.

På denne måten kan man fortsette å beskrive hvordan begrepene overlapper eller kan overlappe, og hvordan de skiller seg ad fra hverandre. (De eksemplene jeg har benyttet over vil dog være beskrivelser av felles og ulike kjennetegn, og ikke årsakssammenhenger mellom begrepene.)

Jeg håper dette kan bidra til å rydde litt i forvirringen?

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s