Om biskopens intet. Og om hans frekkhet

Biskop i den katolske kirke i Norge, Bernt Eidsvig, skriver i Aftenposten 10. april 2013 om den katolske kirkes forhold til sine presters overgrep mot barn. Man kan ikke annet enn å bli dypt sjokkert over hva Eidsvig skriver. På den ene siden prøver han å bagatellisere overgrepene som har blitt begått, og på den andre siden prøver han å peke i alle andre retninger enn på kirken selv. Han fremstår som en furten biskop, som veksler mellom å klage over at mediene jakter på kirken og å hevde at den katolske kirke ikke er verre enn alle andre.

Hva vet vi om overgrepene? Noen raske nettsøk gir selvfølgelig ingen indikasjon på det faktiske omfanget. At det er tale om tusenvis av tilfeller er det nok liten tvil om. Men hvor mange tusen? Det vil vi aldri få vite.

Hva så med de sakene kirken selv fikk vite om? Skal man tro denne siden, så eksisterer/eksisterte det oppskrifter for hvordan man skulle hindre at omverdenen fikk vite om dem. (Jeg tør ikke stå inne for hvorvidt denne manualen faktisk eksisterer.) Men det synes klart at kirken mer eller mindre systematisk så mellom fingrene når det gjaldt overgrepsmistenkte prester.

Og Eidsvig altså over at mediene er så slemme at de fortsetter å skrive om dette mørke kapittelet. Det er en frekkhet uten grenser.

Det kan faktisk virke som om det Eidsvig synes er mest tragisk med det at mediene vier overgrepene oppmerksomhet, er det at kirken mister tillit og derfor mister medlemmer:

Den krise vi – og de fleste andre kirkesamfunn – opplever i vår del av verden, skyldes ikke et exodus av ideologiske eller teologiske grunner. De som marsjerer ut hos oss, ville ha et godt utvalg av liberale kirkesamfunn å gå inn i, men de går ikke dit. Den vestlige kristendoms krise har ikke med teologisk engasjement å gjøre, men med likegyldighet. De som går ut, går nesten alltid ut til ingenting.

Huff, så ille. Huff, så virkelig forferdelig. Men jeg mistenker at de frafalne ikke går ut til ingenting, men til et nytt liv som ateister. Og det er ikke ingenting. Det er trolig den eneste fornuftige måten å leve dette livet på. Vær et godt menneske, og gjør det beste ut av det. Først etterpå kommer ingenting

Ateismen er den eneste fornuftige måten å sette pris på dette livet på.

Ateismen er den eneste fornuftige måten å sette pris på dette livet på.

Bildet er hentet fra Tom Chivers blogg hos The Telegraph.

Advertisements

One thought on “Om biskopens intet. Og om hans frekkhet

  1. Tilbaketråkk: Om kirkens ulne moral | Herr Ateist

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s