Om kirkens ulne moral

Jeg har nettopp referert til Preben Aavitslands kronikk i Aftenposten 11. april 2013, hvor han skriver om en fremtidig skilsmisse mellom kirke og stat. Den samme Aavitsland hadde 9. april et innlegg i Dagsavisen om en «telekirketorgsjarlatan» ved navn Svein-Magne Pedersen, som lurer mennesker i krise for pengene sine. Aavitslands kronikk handler ikke om Pedersen, men om kirkens manglende avstandtagen fra Pedersen. (Dette er den samme type ulne moral som jeg nylig har påpekt hos den katolske kirke, for øvrig.)

Jeg skal ikke bruke tid og plass her på Pedersen. Han kan du heller lese om i Gunnar Tjomlids blogg. (Du kan også se her.)

Det jeg ønsker her er bare å henlede oppmerksomheten i samme retning som Aavitsland: Den norske kirke må ta stilling til denne type spørsmål. Er det greit at svindlere som Pedersen tjener penger på en gud uten at kirken mener noe om det?

Og er det greit at lokale menigheter samarbeider med folk som Pedersen? Slik de gjorde i Tromsø i fjor?

Dette er rent retoriske spørsmål, for svaret mener jeg bør være gitt. Aavitsland utfordrer i sitt innlegg biskop Stein Reinertsen til å svare. Jeg tviler på at biskop Reinertsen vil gi lyd fra seg. Han er nok for opptatt med å la være å vise omsorg for fraskilte.

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s