Om mangfold og enfold

I en kronikk på NRK Ytring 29. april 2013 skriver Arild Langtind (Leder av foreldregruppa for kristen skole i Groruddalen) og Sidsen Andersen (Skolekonsulent i Misjonssambandet) en kronikk hvor de foreslår at Misjonssambandet bør få starte en kristen grunnskole i Groruddalen. Dette er en god idé fordi dette blant annet vil gi et mangfold i Groruddalen, skriver de.

At et slikt mangfold kan være både ønsket og nødvendig kan de nok ha rett i. Men løsningen er absolutt og definitivt ikke en kristen grunnskole. Det vi trenger er mer åpenhet, ikke mindre. Og mangfoldet de ønsker seg skaper vi som samfunn ikke ved å indoktrinere barn til å lære å tro på noe vi ikke vet. Det er skivebom. Som de skriver:

Noen må lære barn de ti bud og å be til Gud. Som kristne vet vi at tro er viktig, at tro former mennesker og at tro er noe som er med å identifisere den enkelte.

Nei, Langtind og Andersen. NEI! Ingen bør lære barn de ti bud og å be til guden deres. Barn i grunnskolealder er ukritiske og lydige. De stoler på autoritetene i livet sitt, enten disse er lærere eller foreldre. Og nettopp derfor skal lærere hjelpe barn, ved å lære dem kritisk tenkning. Lærere skal ikke formidle et verdisyn tuftet på en forestilling om en gud som aksepterer slaveri, en gud som fordømmer mennesker som elsker hverandre slik homofile gjør, en gud som begår folkedrap når folket ikke ter seg som guden ønsker, en gud som synes det er ok å ta liv såfremt det gjøres for å hindre vranglære.

Nå kan du selvsagt si at dette er urimelige påminnelser, all den tid de er hentet fra det gamle testamentet. «Husk at religion handler minste like mye om Jesus», synes jeg å høre Misjonssambandet innvende. Men vet du; de ti bud er hentet fra det gamle testamentet. De samme ti budene som forlanger av den troende at han/hun ikke skal misbruke gudens navn, men som ikke sier et ord om at alle mennesker har lik verdi. Bibelen kan sies å være så mye. Men en meny som man kan plukke fra etter eget forgodtbefinnende har jeg aldri forstått den som.

Misjonssambandets skole skal ha utgangspunkt i at «Familiene i foreldregruppa har en kristen tro, og vi ønsker en skole med tydelige kristne verdier.» Dette er stygt. Veldig stygt. En klasse bestående av kristne barn, muslimske barn og kanskje barn av foreldre med annen tro vil aldri bli en klasse av like barn. Den ene gruppen vil daglig få høre at «dere tror på den riktige guden». De andre vil måtte tåle den daglige påminnelsen om at deres gud er feil. (Selv om alle gudene lider under den samme rammebetingelsen: De er alle menneskelige påfunn.) I beste fall kan barna leve med et forvirrende bilde hvor ulike «sannheter» kolliderer med hverandre. I verste fall skaper det en ytterligere forsterkning av det problemet vi allerede trenger å bekjempe: Et klasseskille, hvor grensen drass mellom hudfargene.

Vi bør snarere gå i motsatt retning: Vi bør skjerme barn fra sine foreldres tro. Vi bær lære barna kritisk tenkning, lære dem om kildekritikk. Og lære dem hvordan vi bygger våre sannheter og hvordan vi unngår å stole på ufunderte påstander. Og når de fyller 16 år, eller kanskje 18 år, så kan de få velge sin tro. Gjett hva de vil tro? Ikke rart Misjonssambandet prøver å få tak i dem mens de er små…

Ikke la de små barna komme til meg

Ikke la de små barna komme til meg

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s