Om moral. Igjen.

Mary-Ann Manninen skriver på NRK Ytring at vi bør se hen til vikingtidens kristendom for å finne tilbake til noen verdier vi åpenbart har mistet. Hun mener det moderne samfunnet ikke nødvendigvis representerer et fremskritt, fordi vi har mistet viktige verdier på veien fra da til nå.

Som hun skriver:

Vikingtiden var på mange måter et hardt samfunn der ære var den viktigste dyd. Beveger vi oss igjen mot et æressamfunn som kun hegner om sine egne? Er status, penger og våre aller nærmeste viktigere enn alt annet? Eller kan vi klare å inkorporere noen av de kristne verdiene som en naturlig del av vårt sekulariserte samfunn, uten at det ropes varsku om kristning eller misjon?

Denne monopoliseringen av moral og verdier som ensidig kristen «eiendom» er dog ikke korrekt. Er «nestekjærlighet og barmhjertighet» noe man ikke kan tilslutte seg uten å dyrke en gud? Selvfølgelig ikke. Og samtidig er kristen moral på sett og vis programmatisk, ved at beveggrunnen ikke har med medmennesker å gjøre, men med egen belønning.

Den kristne nestekjærligheten er en grunn nestekjærlighet. Den favner kun de som lever på rett måte. En fullstendig bibeltro lesing av både det gamle og det nye testamentet indikerer at den ikke skal favne homofile, kvinner og de som har feil tro. En moderne kristendom må ty til cherry picking for å kunne forsvare et humanistisk standpunkt. Spørsmålet blir da: Hvorfor hevde at det er kristne verdier som adskiller oss fra vikingtiden? Det er i beste fall en type «kristen light».

Dagens Næringsliv skriver 11. mai om ungkonservative kristne. Her kan du lese om for eksempel Benjamin Bjørnsen Anda, som er mot homofili homofilt ekteskap (redigert 15. mai, se kommentar nedenfor), mot kvinnelige prester og mot abort. Eller du kan lese om Ingrid Brennsæter, som mener dans er synd. Denne type kristendom er langt mer bibeltro enn den «sekulære» versjonen den såkalte folkekirken tilslutter seg, og det er denne dogmatiske teologien bibelen definerer.

Alternativet til vikingtidens menneskesyn og moral er ikke religion, men faktisk humanisme. I dette ligger en aksept for menneskets mangfold og retten til å være annerledes. Jeg forsvarer de ungkonservative kristnes rett til å tro det de vil, men ikke deres ambisjoner om å påtvinge andre den samme troen. Det er her diskusjonen bør foregå.

Mary-Ann Manninen skriver at: «Kristendommen ga det norrøne samfunnet barmhjertighet, nestekjærlighet og ydmykhet». Denne gikk tapt gjennom de påfølgende århundrer (inkvisisjonen, heksebrenning, osv). Vi bør ikke vende tilbake dit, men heller spørre oss om hva barmhjertighet, nestekjærlighet og ydmykhet faktisk er. Svaret har intet med religion å gjøre.

Advertisements

2 thoughts on “Om moral. Igjen.

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s