Om løsningen på barbariet

For en uke siden skrev rabbiner Jonathan Sacks en kommentar hos The Spectator, hvor han beskriver hvordan vesten lider for sin stadig økende sekularisme. Sacks er øverste rabbiner i Storbrittania, noe jeg antar vil tilsvare en erkebiskop. Jeg mener det er grunn til å forvente en viss intellektuell standard fra en person i den rollen, men Sacks gjør meg snarere sjokkert.

Han har (selvfølgelig) ikke mye til overs for ateister, og mellom linjene mener han vi er dumme:

Should we not simply accept that just as there are some people who are tone deaf and others who have no sense of humour, so there are some who simply do not understand what is going on in the Book of Psalms, who lack a sense of transcendence or the miracle of being, who fail to understand what it might be to see human life as a drama of love and forgiveness or be moved to pray in penitence or thanksgiving? Some people get religion; others don’t.

Vi forstår ikke religion. Derfor er vi ateister. For å underbygge denne argumentasjonen peker han på at «den største ateisten av dem alle», Nietzsche (omsider) forstod bedre. (Her er det fristende å tilføye at Nietzsche etterhvert ble sinnsyk, og at hans skrifter ble benyttet av nazistene…?) Sacks velger å legge kun Nietzsche til grunn for sin argumentasjon. Som om ingen senere tenkere eller intellektuelle har noe å tilføye. Det er sikkert bekvemt for ham, men det gir ham ikke rett.

Og like stor urett begår han når han hevder at ateister ikke er i stand til å beskrive «hvor» moral kommer fra. Sacks leter etter et overmenneskelig system – i en eller annen forstand – som skal tilføre mennesket et system av verdier. Årsaken til at han velger å lete på dette nivået er mest sannsynlig at han tolker at hans eget syn befinner seg på dette nivået. (Siden religion må anses som menneskeskapt, så skyter han seg her i foten.) Det han ser bort fra er menneskelig interaksjon og hvordan vi sanksjonerer hverandres gode og dårlige atferd, slik at vi over tid etablerer og endrer hva som anses som riktige handlinger. Moral endrer seg på tvers av kulturer, basert på hvordan atferden sanksjoneres.

Hovedargumentet hans er imidlertid at ateister er en form for barbarer, i betydningen amoralske. Selv om Sacks prøver å balansere argumentasjonen sin, så blir dette utelukkende en utvendig øvelse. For bak den skindype pro-et-contra-argumentasjonen hans hviler en absolutt: At kun religion kan sikre moral. Dette mener jeg er en villfarelse. Som jeg tidligere har skrevet, så er religion ingen garanti for moral. Og også at moral absolutt ikke fordrer noen religion.

Som Sacks skriver:

Having lost their faith, they were no match for what Bertrand Russell calls ‘nations less civilised than themselves but not so destitute of social cohesion’. (…) The new barbarians are the fundamentalists who seek to impose a single truth on a plural world.

Jeg antar jeg ikke er den eneste som ser ironien her? En religiøs fundamentalist som vil besvare alt ukjent med at «Gud gjorde det!», prøver å argumentere mot en «single truth»?

Takke meg til mennesker som henter sine vurderinger fra hensynet til sine omgivelser, og ikke til et sett av instruksjoner angivelig hentet på en fjelltopp for noen tusen år siden. Ta gjerne Norge som eksempel. Det er færre forbrytelser i Norge i dag enn for ti år siden. Og vi blir stadig mer sekulære. Vi er langt mer sekulære enn USA, hvor mordraten er er mye høyere enn i Norge. USA er et vesentlig mye mer religiøst samfunn enn Norge. Statistikken over hvem som sitter i fengsel i USA viser også at ateister og agnostikkere er sterkt underrepresentert.

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s