Om skolegudstjenester

Utdanningsforbundet har fått oppmerksomhet som følge av deres motstand mot skolegudstjenester. Som de sier i en kommentar til sin høringsuttalelse: «Det er forskjell på å utøve en religion og å lære om den».

Jeg er enig med Utdanningsforbundet om konklusjonen, men av litt andre grunner. Alle bør lære om de ulike religionene, for deretter å foreta et opplyst valg om hvorvidt de vil tilslutte seg en religion og i så fall hvilken. Hvis gudstjenester foregår i skolens regi, så peker skolen på en «autorisert» religion. Muligheten til å kreve sine barn fritatt for skolegudstjenester rokker ikke ved dette. Skolens oppgave er å bedrive danning og utdanning, ikke å agitere for noe så kunnskapsfritt som en religion.

Livvsyn/religion bør være en privatsak, og ikke noe skolen skal befatte seg med på annen måte enn – som nevnt – å lære elevene om de ulike religionene. Det er fristende å trekke parallellen til Tom Staavi (redaktør i Dine Penger), som spør: «Er det statens oppgave å tvangskose pappaer i perm?»

Og hvor skal grensen gå? Hvis det skal være greit at skolen prinsipielt sett misjonerer for et spesifikt livssyn, er det da også greit at den forsvarer et eller noen få politiske partier? Eller at den skal fortelle hvilke kulturelle uttrykk som er de korrekte å like? Svaret er selvsagt: «Absolutt ikke!»

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s