Om debatten om hvorvidt Jesus har levd

Doktorgradsstipendiat ved Meninghetsfakultetet, Hilde Brekke Møller, problematiserer (i positiv forstand) spørsmålet om hvorvidt Jesus har levd eller ei. Hun hevder at den tidligere, unisone enigheten om at han har levd har raknet, og at spørsmålet virker mindre åpenbart nå enn det har vært tidligere. Spørsmålet er selvsagt viktig, men jeg tror vi med ganske stor sikkerhet kan gå ut fra at en Jesus har levd.

Langt viktigere er det imidlertid å diskutere om de gjerningene som tilskrives ham faktisk har funnet sted. De fire evangeligene (Matteus, Markus, Lukas, Johannes) er alle skrevet mer enn cirka 30 år etter at korsfestelsen skal ha funnet sted (år 33). Disse utgjør de viktigste kildene til beskrivelser av Jesus liv og levned. Det hersker en enighet om at evangeliet etter Matteus regnes som det første, og Markus og Lukas ser ut til å ha lest dette da de skrev sine egne evangelier.

Så det vi ut fra bibelen vet om Jesus er hentet fra hans første år og fra hans siste år. Alt i mellom ser ut til å være mer eller mindre ubeskrevet historie, selv om vi vet at en god del bøker som opprinnelig ble vurdert tatt med i bibelen ble forkastet. (Noen av disse går under betegnelsen Apokryfe evangelier.) Det antas at en mulig grunn til dette er at de ikke var troverdige, blant annet fordi innholdet var for «utrolig» eller upassende, som historien om Lillith, som ble beskrevet som en uvanlig «sterk» kvinneskikkelse. Noen er forkastet fordi de beskriver en «feil» teologi.

Det vi imidlertid kan se, er at de beskrivelsene som er kommet med i bibelen følger en mal som hadde blitt benyttet tidligere, om andre guddommelige skikkelser. Osiris (egyptisk), Mithra (romersk, egentlig en samling myter) og Dionysus (gresk) er ofte benyttede eksempler. De tre har til sammen en lang rekke med likhetstrekk med den Jesus de fire evangeliene beskriver. Alle disse tre er skikkelser som ble beskrevet lenge før Jesus. Noen høyst relevante eksempler på likhetstrekk er:

  • Oppstandelse fra de døde/gjenoppstandelse etter 3 dager
  •  ha blitt drept/henrettet
  • Å utrette «mirakler»
  • Å være sønn av en gud
  • Jomfrufødsel
  • Fødselsdag 25. desember (rundt vintersolverv)
  • Begrepet «frelse»
  • Korset som symbol
  • Å ha 12 disipler eller utvalgte tilhengere
  • Betydningen av vin,blant annet ved å skape vin ut av intet (denne er vel av mer kuriøs karakter)
  • Konseptet om treenighet

Listen er lenger, men jeg tror tendensen er tilstrekkelig beskrevet gjenom disse eksemplene. Det er klart at det også er en mengde forskjeller mellom disse tre og Jesus, men den ovennevnte listen kan knapt anses som tilfeldige likhetstrekk. Man kan bare spekulere i årsakene til disse likhetene, men jeg vil tro at at en av de mer sannsynlige årsakene kan være at de fire evangeliene er utformet som rene partsinnlegg, med den hesikt å konsituere et religiøst system, basert på rene myter. Hilde Brekke Møller fascineres selv av denne muligheten.

Det ser ut til at den eneste referansen til Jesus utenfor bibelen dreier seg om selve korsfestelsen. (korrigér meg om jeg tar feil.) Dermed er det påkrevet å stille spørsmålet om den Jesus som er beskrevet i bibelen er tilskrevet en rekke egenskaper og hendelser hentet fra tidligere skikkelser (Osiris osv.), og at evangeliene – skrevet flere tiår etter de hendelsene de beskriver – faktisk har utviklet seg på samme måte som folkeeventyrene, som fortellinger fra munn til munn helt til de omsider ble nedskrevet? Sagt med rene ord: At de ikke er sannferdige.

Vi vet alle hvordan det går når historier overleveres på denne måten: Ting legges til og trekkes fra, enkelte elementer overdrives og utvikler seg, hukommelsessvikt svekker reliabiliteten, og det som omsider nedtegnes er myter fremstilt som faktiske hendelser.

Som Hilde Brekke Møller peker på, så vet vi at en rekke hendelser beskrevet i det nye testamentet beviselig er feil, ved at hendelser ikke har skjedd. Det vi står igjen med da, er at en høyst upålitelig samling kilder beskriver en person vi bare vet har blitt korsfestet, og at helt sentrale hendelser og egenskaper ved ham ser ut til å være hentet fra forutgående religioner.

Derfor vil jeg hevde at svaret på spørsmålet om hvorvidt Jesus har levd ikke er det vesentlige. Det vesentlige er hvorvidt fire klart mytologiske partsinnlegg, høyst forskjellige, troverdige mot sin tids genrekrav, overlevert fra munn til munn, og til slutt nedtegnet på et annet språk (gresk) enn de fire forfatternes morsmål, langt fra der de angivelig fant sted (både i tid og rom), kan sies å være troverdige kilder til noe som helst?

Edit: Jeg orket ikke lenke til kilder for alle opplysninger her, men en kjapp økt på Google vil vise at det finnes troverdige kilder for alle opplysningene som er gitt her. Hilde Brekke Møllers blogginlegg finner du her.

Advertisements

7 thoughts on “Om debatten om hvorvidt Jesus har levd

  1. Jeg fikk lyst til å legge igjen en kort kommentar. Eller rettere sagt, jeg fikk lyst til å legge igjen mange, lange kommentarer, men har bare tid til en kort 🙂

    Jeg synes faktisk ikke det er så interessant å finne hvilke fortellinger i evangeliene som har fellestrekk med ulike myter. Likhetene er ofte vage, og treffer heller ikke de mest sentrale sidene av evangelienes Jesus. For å ta lista di: jomfrufødselen, jesu bursdag, begrepet frelse, korset som symbol; ingenting av dette har stor plass i evangeliefortellingene.

    Derimot kan det være spennende å nøste i en historisk forklaring på hvorfor Jesus fikk tilhengere (som tilogmed var overbevist om at mannen ble levende igjen etter korsfestelsen), og hvorfor han fikk såpass motstand at han nettopp ble drept på et romersk kors. Og hvorfor ble ikke Jesu tilhengere drept?? Evangeliene gir innspill på de første, men egentlig ikke på det siste spørsmålet (så vidt jeg kan se).

    • Takk for kommentar. 🙂

      Likhetstrekkene er etter min mening såpass lite tilfeldige at det er påfallende. Og bagatelliserer du ikke betydningen av dem? En komplett liste – som jeg antar kanskje er utarbeidet i en eller annen sammenheng – vil nok avdekke likheter på helt sentrale områder på tvers av trosretninger. (Dette er bare en antagelse, men jeg tror det er sannsynlig.)

      Når det gjelder svakhetene (eller utelatelsene?) du peker på, så styrker vel de hypotesen her: At evangeliene er konstruksjoner, snarere enn dokumentasjoner?

      • Jeg sier ikke at det ikke finnes likhetstrekk. Og jeg tror du har rett i at du vil finne en del trekk som går igjen i flere religioner. Noe kan være resultat av direkte eller indirekte påvirkning, annet kan være tilfeldig.

        Hvis jeg skal bruke begrepene du setter opp mot hverandre, tror jeg det vil være riktigere å si at evangeliene er konstruert dokumentasjon, eller noe sånn. Med det mener jeg at de tar utgangspunkt i historiske fakta, trolig også historier som har vokst på seg og/eller er lagt til etterhvert og formidler dem på sin egen måte. Ethvert evangelium har sine særpreg, og ser derfor ut til å være konstruert for å få fram ett eller flere budskap.

      • Og det understreker mitt poeng: At de ikke kan leses som faktisk dokumentasjon, men mer som politisk litteratur. Som sådan må de betraktes som noe helt annet enn hva de blir betraktet som i dag, siden de må vurderes ut fra en historisk og politisk kontekst.

      • Det kommer an på hva du mener med ‘hva de blir betraktet som i dag’. De tingene jeg sa, kan man si om all historieskriving fra antikken.

      • Absolutt. Så når så mange leser bibelen bokstavelig og som en 100% korrekt dokumentasjon, så blir det hele litt fortvilet. En solid porsjon kritisk sans er etter min oppfatning påkrevet.

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s