Om religion og intelligens

Vi kunne nylig lese hos nrk.no at det er en sammenheng mellom religion og intelligens. Kort fortalt indikerer en metastudie at:

(…) jo høyere analytisk intelligens en person har, desto mer sannsynlig er det at personen vender ryggen til religion.

Studien har (selvsagt) blitt plukket opp av mange medier, men intet er nytt under solen. En studie medl lignende konklusjoner ble presentert av Dagbladet i 2007, hvor den danske professoren Helmuth Nyborg antydet at:

Jeg mener ikke at man blir dummere av å tro på Gud. Min hypotese er at mennesker med lav intelligens i høyere grad blir tiltrukket av religioner, som gir sikre svar, mens mennesker med høy intelligens er mer skeptiske (…).

Denne type konklusjoner fører fort til svært lite fruktbare diskusjoner, for eksempel at «religion er fordummende» eller at antagelser om at det finnes andre typer årsakssammenhenger mellom religion og intelligens. Bloggen «Dekodet» gir en god gjennomgang av noen mulige feiltokninger av funnene. Slike kritiske bemerkninger er på sin plass. Jeg vil nøye meg med å peke på noen få perspektiver man bør ha i bakhodet når man leser samfunnsvitenskapelige arbeider med høy tabloidfaktor.

  • Hvis man ser på undersøkelsen det er tale om nå (Miron Zuckerman sin undersøkelse), så er det eneste man med stor sikkerhet kan påstå er at det finnes en samvariasjon mellom to ulike kjennetegn. Det må gjennomføres egne/andre studier for å avdekke eventuelle årsakssammenhenger.  Glemmer man dette, så glemmer man å kontrollere for spuriøse sammenhenger.
  • Forklaringsvariablene er kompliserte. Det er som regel en hel rekke ulike faktorer som spiller inn på de sammenhenger som presenteres. Noen av faktorene påvirker sannsynligvis hverandre, og forsterker eller svekker hverandre.
  • Man må vurdere om det finnes bakenforliggende forklaringsvariabler som har høy forklaringskraft. (Se eksempelet nedenfor.)
  • Man må skille mellom såkalt kausalanalyse og prediksjonsanalyse. Førstnevnte forutsetter kjente og verifiserte årsakssammenhenger, mens sistenevnte benyttes for å forutsi sammenhenger mellom variabler/kjennetegn, uten å besvare spørsmålet «Hvorfor er det slik?» i særlig stor grad. Og dette kan være tilfellet med Zuckermans studie.

Ta et (konstruert) eksempel som kan forklare en sammenheng mellom intelligens og religion.

  1. Det er sannsynliggjort at kosthold og intelligens henger sammen: Jo «riktigere du spiser», jo smartere blir du. (Ja, dette er en tabloid tilnærming.)
  2. Vi vet at religiøsitet henger sammen med kultur, og at religiøse holdninger reproduseres (arves fra foreldrene).
  3. Vi vet at USA har en langt høyere andel religiøse enn Norge, og at overvekt (=dårligere kosthold) er mer utbredt i USA enn i Norge, og at dette blant annet er kulturelt og økonomisk betinget.

Av dette KAN vi tenke oss en mulig forklaringsmodell, hvor det er slik at dårlig kosthold er oftere forekommende i kulturer med høy grad av religiøsitet. For enkelhets skyld kan vi forutsette at denne sammenhengen er tilfeldig, hvilket er det mest sannsynlige. Ut fra ovennevnte premisser, så ser vi at dårlig kosthold fører til lavere intelligens, men at det er helt tilfeldig at det er de samme personene som spiser dårlig som også er religiøse. Dersom dette var hele forklaringen (dvs at all variasjon i intelligens ble forklart av kostholdet), så ville det ikke eksistere noen årsakssammenheng mellom religion og intelligens. De ville kunne tilfeldig samvariere.

Nå sier jeg selvfølgelig ikke at mitt konstruerte eksempel har noe med sannheten å gjøre. Det er kun satt opp for å vise at andre forklaringsmodeller KAN eksistere.

Viktigere enn å se på hvorfor det er en sammenheng mellom religion og intelligens, er å se på konsekvenser av at det er slik. Kan man tørre å anta at de som slutter å tro på en religion er mer intelligente enn de som forblir troende? Kan man anta at de som forsvarer sitt fravær av tro er smartere enn de som forsvarer sin tro? Rekken av spørsmål som kan formuleres rundt dette er nok svært lang.

Gud og intelligens

Gud og intelligens – en forenklet fremstilling

Jeg kan bare svare for meg selv. Mitt fravær av tro henger mer sammen med en analytisk tilnærming enn en tilnærming knyttet til følelser. Jeg har en innebygd trang til å forstå. Av og til finner jeg meg selv i en situasjon hvor jeg har bygget en forståelse på en antagelse, uten å sjekke om antagelsen er korrekt. Da tvinger jeg meg selv til å spørre meg selv om hvorfor jeg bygger på antagelsen. Finner jeg ikke argumenter for å holde fast på den, så skal jeg endre mening. Og da må jeg også endre forståelsen. Å tro blindt på noe jeg ikke har bekreftet at stemmer er en umulighet for meg. Og derfor tror jeg ikke.

Tusenkronerspørsmålet er så: Er jeg intelligent? Jeg liker å tro det, men det er uaktuelt for meg å ta en Mensa-test. Langt viktigere enn å være intelligent er det å være et godt menneske. Å gjøre de riktige tingene. Å vise medmenneskelighet. Og her tror jeg oppriktig at jeg min gudløshet hjelper meg.

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s