Om risiko

17. oktober 2013 skrev en rekke medisinere et opprop mot omskjæring på debattsidene hos aftenposten.no. Jeg kjenner ingen av dem som skrev, men til sammen representerer de ganske åpenbart en solid medisinsk kompetanse. (De seks som stod bak oppropet er Jan Petter Odden, leder av Norsk barnelegeforening, Astrid Grydeland Ersvik, leder, Landsgruppe av helsesøstre i Norge, Hans Skari, leder, Barnekirurgisk forening, Anja Smeland, leder, Barnesykepleieforbundet, Trond Markestad, professor, leder for Rådet for legeetikk, Anne Lindboe, barneombud og barnelege.)

De seks går gjennom deler av det medisinske grunnlaget for praksisen med å skamfere små barn i form av omskjæring, og det er tydelig at de medisinske fordelene er minimale, om de overhodet er der. Tvert i mot er det risiko for komplikasjoner og dødsfall som følge av skamferingen. I tillegg så er det slett ikke uvanlig at voksne, omskjærte menn fortviler over det valget deres foreldre gjorde uten deres samtykke. I sum synes det ganske klart at de rent objektive konsekvensene av skamferingen unisont peker i én retning: Det finnes ingen fordeler, bare ulemper.

Diskusjonen rundt omskjæring burde ha stoppet der. Men akk! 19. oktober 2013 skrider Espen Ottosen og Torstein Husby til verket, og med iver, fynd og klem begår de en av de mest usakelige meningsytringene jeg har sett på svært, svært lenge. Det man kan lese mellom linjene er en form for desperasjon, som allerede innledningsvis fører til smågrums:

Fem medisinske fagpersoner, inkludert barneombudet, forklarer i Aftenposten 17. oktober hvorfor de vil forby omskjæring av guttebabyer.

Smak på den formuleringen et øyeblikk, før du tar inn over deg at Barneombudet – som er en tittel vi skriver med stor forbokstav – også har bakgrunn som barnelege og forsker. Ergo er hun både barneombud OG medisinsk fagperson. Dette er selvsagt en detalj, men den indikerer etter min oppfatning hvordan kronikkforfatterne forstår at de står uhyre svakt, og derfor (?) leter etter måter å devaluere sine meningsmotstandere på. Nok om det.

Kronargumentet til Ottosen og Husby er at hvis man skal forby omskjæring på grunn av risiko, så må man forby også andre aktiviteter som innebærer risiko. Og hva er det mest benyttede eksempelet de to trekker frem? Jo, terrengsykling. (Jo, du leste riktig. Terrengsykling!) De to herrer fra tankesmien Skaperkraft kjenner nok sin bibel, men terrengsykling vet de ikke så mye om. Betegnelsen er temmelig upresis, og rommer en lang rekke former for aktiviteter på sykkel utenfor asfaltert allfarvei. Svært få av disse handler om ekstreme øvelser. Ser man litt utenfor og forbi bedehuset, så vil man likevel oppdage at mesteparten av terrengsyklingen som foregår i Norge handler om sykkelturer på grusveier og stier i skogen. Gjerne med høy intensitet og stor fart, men i all hovedsak med lav risiko. Og viktigst av alt: Ingen av utøverne er åtte dager gamle barn som er plassert på sykkelen av overtroiske foreldre. Seriøst, Ottosen og Husby: Get a grip! Den type villfarelser en sammenlikning mellom terrengsykling og skamfering av barn fører til setter dere best ord på selv:

En jøde med interesse for sykling vil nok mene at sønnens omskjæring er langt viktigere enn at han får lov til å sykle.

Hva med å spørre sønnen? Omskjæring er – foruten å innebære uopprettelige skader på et lite barns kropp – et tegn på manglende respekt for et lite menneskes ukrenkelighet. Barn er ingen foreldres eiendom. De er ikke foreldrenes religiøse lekegrind. I USA dør omlag 100 (+/-) guttebarn hvert år som følge av omskjæring. Dette er 100 barnedødsfall som kunne vært unngått. Ottosen og Husby mener åpenbart at slike dødsfall er helt greit, og at et forbud viser at «det sekulære Norge er religiøst inkompetent.» Dette er helt feil. «Vi» er ikke religiøst inkompetente, vi er etiske. Vi aksepterer ikke at religion dreper, hverken på den ene eller den andre måten.  Ottosen og Husby sier at «Vårt utgangspunkt må være tillit til at foreldre vil barna sine det beste.» Flott og fint, det. Men når foreldrene ikke vet at det de ønsker å påføre barna sine ikke har noe med «det beste» å gjøre, så må andre gripe inn, i form av et forbud mot en religiøs malpraksis.

Tanksmierepresentantene forteller at «Omskjæring skyldes ofte tradisjon eller religion.» Dette er korrekt. Det finnes noen få tilfeller hvor omskjæring gjøres av medisinske årsaker, men de tilhører unntakene. Tradisjoner og religiøse imperativer skal og må underlegges et kritisk blikk, fordi de aldri bygger på et objektivt grunnlag. Og det er spesielt viktig å se kritisk på religiøs praksis når den går ut over uskyldige små barn. Hvorfor skal vi hegne om akkurat denne religiøse praksisen, når vi har klart å fjerne annen religiøst fundert praksis som heksebrenning og slaveri?

Og det er nettopp dette spørsmål om «hvorfor» som må være ubehagelig for Ottosen og Husby. Vi vet at de objektive ulempene er der (dødsfall, komplikasjoner, psykologiske traumer). Vi vet at det handler om foreldres krenkelser av barns integritet. Vi vet at beveggrunnen er overtro. Så hvorfor? Det handler mest sannsynlig om erkjennelsen av at dersom barn ikke utsettes for religiøs propaganda, så forblir de ikke-religiøse. Og det vil bety at religioner – omsider – vil forvises til historiens skraphaug. For å motvirke et slikt endelikt, kjemper religiøse krefter for at foreldres indoktrinering av sine barn skal få fortsette uhindret. Setter du omskjæring inn i et sånt perspektiv, så ser du at en omskåret smågutt må betale prisen for sine foreldres frykt for at deres religiøse innretning skal være forgjeves, og at andre skal få mulighet til å se tilbake på den som det den er: Overtro. Den prisen er for høy. Skamferingen må forbys.

Aftenposten er for øvrig uenig. Dem om det.

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s