Om å tukle det til for seg selv

Søndagsåpne butikker eller ei? Dette har vi spurt oss selv om i noen tid nå, og meningene er mange. Noen debatter synes å være så åpne at vi venter på det ene, klargjørende argumentet, som åpner nye perspektiver som igjen fører til at debatten kan avsluttes med en viss enighet.

Man kunne håpe at Per Arne Dahl skulle levere slike argumenter, men jeg blir i utgangspunktet – og med rette – skeptisk når en kristen befatter seg med spørsmålet om hvordan vi skal innrette oss på våre søndager. (Kirkeklokkene klemter illevarslende i det fjerne.) Jeg har stor sans for standpunktet om at søndagene skal være spesielle, slik at vi kan sette hverdagene i et relieff. Men han tukler det så voldsomt til for seg selv, domkirkepresten:

Denne utviklingen strider imot skaperverkets struktur og livsrytme. Det finnes en grunnleggende veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile. Det eksisterer et skifte mellom vår og sommer, høst og vinter. Kontraster som er Skaperens bekreftelse på at alt som spirer og gror, også må få vegetere og roe seg. Uten variasjon dør livet i sitt mangfold. Og vi må ikke innbille oss at vi kan oppheve skaperverkets vekslinger uten at vi må betale en pris.

Det som kunne ha vært en opplysende dikotomi søles til når han prøver å gjøre sin overtro til noe som angivelig skal ha relevans for mitt liv. Og ditt. Og alle de andre «troløse» sine liv.

Og henvisningen til de ti bud følger så:

Den dagen Gud ga oss budene, fortalte han samtidig hva som er til vårt beste.

Javel? Han sikter til de budene som forteller at vi ikke skal ha andre guder enn den bibelen forteller om, men som glatt aksepterer slaveri, barnearbeid og rasisme? I stedet brukes tretti prosent av de ti budene til å gi påbud om relasjonen mellom guden og menneskene. Er det dette som er «vårt beste», Dahl? Jeg vet ikke med deg, men for min egen del savner jeg regler om å respektere andres integritet, og ikke bare å ligge unna deres «kjød». Jeg savner regler som inspirerer meg til å være kritisk, nysgjerrig og raus. Regler som minner meg på at disse dagene på jorden er de jeg får, og at jeg må benytte dem til å skape glede for meg selv og andre.

Jeg savner regler som utvider livet mitt og forståelsen av hva det er å være et godt menneske. Kort sagt; regler som skaper noe godt. Ikke regler som forteller meg om ting din gamle boks gud angivelig ikke liker. Dine bud, Dahl, hever pekefingeren og forteller om ting jeg ikke skal gjøre. De prøver å begrense oss mennesker til å være så små som mulig, slik at vi skal passere det nåløyet overtroen din baserer seg på: Et evig liv bak en perleport.

Så når du anlegger dette som basisen for din argumentasjon for en stille søndag, så vil jeg ikke lytte. Begynner du på feil sted så får du reise videre alene. God søndagshandel, folkens. Men ta det gjerne med ro på lørdagene.

Advertisements

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s