Om det tafatte

Espen Ottosen prøver hos NRK Ytring den 20. april 2014 å levere det han mener er «Vitenskapelige argumenter for Gud«. Det er usikkert hva han presterer, men vitenskapelige argumenter er det ikke.

Les kronikken. Og les den så en gang til. Sånn, nå har du sikkert, som meg, sett at han overhodet ikke leverer argumenter for en gud. Han prøver snarere – som fundamentalister flest – å argumentere mot argumenter mot en guddommelig skapning, og det på en måte som vi gjerne ser hos konspirasjonsteoretikere: At noe ikke kan motbevises tolkes automagisk som et bevis for at det finnes.

Det er gjerne sånn det går når man først inntar et standpunkt (eller en tro) og dernest søker å finne rasjonalet for dette standpunktet. La oss se hva Ottosen faktisk sier:

  • Gud finnes. Dette fremsettes som et premiss, men uten den angivelige vitenskapelige argumentasjonen for eksistensen av den samme gudeskikkelsen.
  • Vi vet ikke hvordan Big Bang fant sted, ergo er det guden som «gjorde det».
  • Noen vitenskapsmenn mener det finnes flere universer («multiverser»), men fordi én av disse liker denne ideen, så er den en uriktig hypotese. (Det samme kunne Ottosen sagt om sin egen gudetro, for øvrig.)
  • 33 ulike faktorer må klaffe for at liv skal kunne oppstå og fortsette på jorden. Jorden er fininnstilt. Ingen andre enn en gud kunne klart dette. (Ottosen refererer til Hugo Ross på dette punktet, en kreasjonist. Ross refererer til 101 faktorer, ikke 33. Men det er bare tre ganger så mange som Ottosen hever. La oss se bort fra dette i det følgende.)
  • En annen vitenskapsmann (Swinburne) har sagt noe Ottosen synes er fint. Dermed er det fasit.

Neida, denne listen er selvsagt en harselas med fundamentalistens sterke behov for å holde fast ved sin overtro. Viktigere, og mer sakelige, argumenter bør bringes til torgs. Ta det første, det med tilblivelsen/årsaken til at The Big Bang fant sted: La oss forutsette at dette krever en metafysisk størrelse. Med hvilken rett kan Ottosen hevde at det er hans gud som står bak, og ikke en av de tusener av andre gudene menneskeheten har skapt? Svaret er enkelt: Han kan ikke.

Og hva med det andre, at jorden er fininnstilt, og at noe(n) må stå bak dette? Antall galakser i universet er fortsatt en ukjent størrelse, og vil antagelig alltid forbli en ukjent størrelse. Noen estimerer antallet til et sted mellom 100 og 200 milliarder galakser. Hvor mange planeter finnes det til sammen i disse unversene? I vårt eget solsystem finnes det omlag ti billioner planeter. (Tallet er et estimat, ikke en fintelling. En billion = tusen milliarder.) Hva betyr dette for totalsummen av antall planeter i universet? Scienceblogs.com gjør et forsøk på å beregne:

With at least 200 billion galaxies out there (and possibly even more), we’re very likely talking about a Universe filled with around 1024 planets, or, for those of you who like it written out, around 1,000,000,000,000,000,000,000,000 planets in our observable Universe.

Ottosens påstand er at siden én av disse planetene har idelle (?) vilkår for liv, så finnes det en gud. Og det er altså det vitenskapelige argumentet for en gud?

Hvor mange av de 1.000.000.000.000.000.000.000.000 planetene har kun 1 av de ovennevnte faktorene for at liv skal kunne eksistere på dem korrekt innstilt? Jeg vil gjette på at det tallet omfatter langt de fleste av dem. Hvor mange av dem har 2 faktorer korrekt innstilt? Eller 3? Eller 10 eller 25? Sannsynligvis er antallet enormt stort. Sannsynligheten – gitt en eller annen form for tilfeldig og jevn spredning på fordelingen på de ulike faktorene – for at minst én planet skulle treffe på alle 33 101 faktorer er langt høyere enn at ingen av planetene skulle treffe på alle faktorene: Astrofysikere og andre fagfolk må gjerne korrigere meg, men jeg vil nok tro at ren sannsynlighetsregning skulle tilsi at mange flere av de 1.000.000.000.000.000.000.000.000 planetene har ideelle vilkår for liv. Og jeg tror sannsynligheten for at det finnes liv på en annen planet er svært stor. Men vi vil mest sannsynlig aldri finne det ut. (For øvrig gjelder flere av de 101 faktorene hele universet, og ikke bare jorden.)

Men la oss et øyeblikk forutsette at det finnes liv der ute, og at dette har antatt former som minner om de vi finner på jorden. Hvilken gud krangler de i så fall om der? Den kristne guden kan det ihvertfall ikke være, for h*n finnes bare her…

Sorry, Ottosen, men kronikken din forteller bare at du er opphengt i din private overtro, og at du forgjeves leter etter argumenter som skal la deg bevare den. Og det er bare tafatt.

(Dette ble visst litt langt. Beklager.)

Jorden er ikke universets navle

Jorden er ikke universets navle

 

Advertisements

One thought on “Om det tafatte

  1. Tilbaketråkk: Om å skape mening | Herr Ateist

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s