Om folkeskikk, læring og debatt

Denne saken er litt i utkanten av hva jeg vanligvis vier «spalteplass» til, men jeg synes likevel jeg skal vie plass til disse ordene. Fordi jeg føler det maktpåliggende.

Ateisme – i den grad det er en isme overhodet – kan anta ulike former. Noen vil velge en teologisk vinkling, for eksempel som følge av bibelens mange selvmotsigelser, spesielt knyttet til hva guden er og ikke er. Andre vil ha en moralfilosofisk tilnærming, basert på det høyst diskutable verdisynet bibelen og religionen representerer. Atter andre vil anlegge et vitenskapsteoretisk perspektiv, gjerne fundert på hva kunnskap er og kan være. Utgangspunktet for disse vil ofte være at bibelen er den eneste referansen til noe guddommelig, og som sådan et partsinnlegg som ikke støttes av objektive kilder, observasjoner eller fakta.

Min tilnærming til temaet er snarere av sosiologisk karakter: Hva innebærer overtroen for oss som mennesker, med våre ulike ståsteder? Hvordan kan jeg som rasjonell aktør forholde meg til troende og deres overtro? Og hvordan benytter troende, spesielt fundamentalister, ulike metoder for å unngå å forholde seg til sin tros mangel på noe objektivt erkjennbart? Og hvordan agerer de i møtet med argumenter?

Jeg har ikke vært meg selv bevisst denne posisjonen før jeg skrev en sak om en ung fundamentalist ved navn Daniel Joachim Kleiven. Saken handlet i korte trekk om en rekke feil og logiske brister, som du selv kan se via lenken. Etter en stund dukket Kleiven opp i kommentarfeltet her, og jeg antok at vi kunne få en grei diskusjon om saken, basert på hans opprinnelige påstander. Men den gang ei.

Allerede ved å lese de to første setningene i hans første kommentar burde jeg ha innsett hvor det ville bære hen:

Jeg er overraska over langt folk er villig til å gå for å slippe å ta imot det konstruktive poenget i kronikken. Du kunne derfor gjerne skrevet litt lenger, slik at du hadde kommet til et poeng.

Man bør alltid bestrebe seg på å skille mellom sak og person, men det er åpenbart ikke et prinsipp Kleiven slutter seg til. Dette er dog hans problem, og ikke mitt.

Diskusjonen – eller bør jeg heller kalle det «diskusjonen»? – fortsatte, og av det jeg leser, så mener Kleiven å vite enormt mye om hva jeg er og ikke er. Uten at han vet noe som helst om meg annet enn hva som står her i «Herr Ateist». Dette er likevel av begrenset interesse for andre enn muligens Kleiven selv. Jeg bryr meg ikke så mye om hva han mener om meg, utover at han avslører sin manglende evne eller vilje til å diskutere på redelig vis.

Det som derimot kan være av interesse for flere er hvordan Kleiven konsekvent unngår å svare på helt enkle og tydelige spørsmål, og heller velger å lire av seg fornærmelser på løpende bånd. Etter den korte replikkvekslingen vi hadde, svarte Kleiven ikke på et eneste av spørsmålene jeg stilte, og han forholdt seg overhodet ikke til essensen i det jeg opprinnelig skrev om bevisbyrde: «Jeg innfører intet som må forklares. Det er det den troende som gjør.» Dette standpunktet tror jeg samtlige ateister og agnostikere deler, og høyst sannsynlig en majoritet av kristne også.

Det jeg istedet fikk høre var blant annet:

  • Jeg er desperat
  • Jeg er selvmotsigende
  • Jeg er substansløs
  • Jeg er overfladisk
  • Jeg er kunnskapsløs
  • Jeg er intellektuelt uredelig
  • Jeg mangler et minimum av logisk sans

Han må gjerne mene alt han vil om dette, Kleiven. Folk som diskuterer på denne måten fortjener ikke å bli tatt seriøst. Men han skal ha takk for en ting, og det er den erkjennelsen jeg beskrev innledningsvis, nemlig at mitt engasjement knyttet til temaet ateisme dreier seg om det sosiologiske og mellommenneskelige. Og tilfeldigvis (?) dukket kommentaren til «Anders» opp noen dager før jeg støtte på Kleiven: Anders var glad for å ha funnet en blogg om ateisme, men syntes det var dumt (trist?) at jeg forholder meg anonym. Hvis du leser dette, Anders, så håper jeg du skjønner hva jeg snakker om.

Hvis du har orket å lese helt hit, i denne bloggposten – i en blogg med like mange sidevisninger totalt sett som en rosablogger får før lunsj en tilfeldig tirsdag, så venter du nok på et sluttpoeng. Jeg er dessverre ikke sikker på om jeg har noe sluttpoeng, annet enn at det kan se ut til at enkelte som tufter sin eksistens på overtro tyr til fornærmelser, usakeligheter og unnvikelser for å slippe å forholde seg til hva de faktisk blir spurt om. Så får du selv tolke hva det betyr.

————-

Sluttnote: Hvis du leser dette, Kleiven, så ikke gjør deg bryet verdt med å kommentere. Folk som deg diskuterer jeg ikke med.

Advertisements

5 thoughts on “Om folkeskikk, læring og debatt

  1. Den samme Kleiven som jeg skriver om i denne saken valgte å komme med en laaaang kommentar, til tross for min anbefaling om ikke å gjøre det. Men jeg skulle angivelig «ta det med ro over å ha bedt meg [Kleiven] ikke svare».

    Det samme kan det være. Han fortsatte i kjent stil, med å lire av seg fornærmelser på løpende bånd, fortsatt ute av stand til å forstå hva diskusjonen handler om. Ergo: Delete.

  2. […] 🙂

    […]

    Så kopi igjen:

    […] Se for deg at:
    – Noen personer bruker MASSE tid på å lese, skrive, undervise og gjøre research på et tema
    – […]
    – […]

    Anonymitet og frisone er en dårlig kombinasjon. […] Legg ned Hitchens litt, og forsøk Sartre, Nietzsche, Schopenhauer, Oppy, Q. Smith, Mackie og Smart – will you? […] 🙂

    […] 🙂
    – Som menneske er du fantastisk, unik, verdifull og ukrenkelig
    – […]
    (Ta det med ro over å ha bedt meg ikke svare – jeg brukte bare et par min på detta, men såpass får du tåle når du bruker både fullt navn og blogglink. […] :))

    • Kommentaren din vil bli slettet i løpet av morgendagen. Denne lille bloggen er ikke en søplekasse du kan benytte til å fremvise din manglende folkeskikk.

      Dersom du evner å skrive en kommentar uten å lire av deg fornærmelser på løpende bånd, så skal jeg la den stå.

      Your call.

      Edit: Jeg ombestemte meg, og har kun slettet setninger som er ufine og usakelige, det vil si setninger hvor Kleiven kommer med usanne/uriktige påstander, eller hvor han rett og slett bare er uhøflig, nedlatende eller arrogant. Slike setninger har ingen plass i en redelig diskusjon.

  3. Hr. Kleven fortsetter sin vanlige ranting også her, ser det ut til. Det er noen ting som begynner å avtegne seg med hans adferd. Det viktigste er: «Det er ikke så nøye om det er sant, bare jeg kan få slengt litt dritt om dem som forsøker å diskutere med meg». Dette er ikke ukjent for noen som har fulgt hans skriblerier. Det er for meg uforståelig at han tas alvorlig av noen over konfirmasjonsalder.

  4. Tilbaketråkk: Om folkeskikk, læring og debatt – revisited | Herr Ateist

Legg inn kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s