Om folkeskikk, læring og debatt

Denne saken er litt i utkanten av hva jeg vanligvis vier «spalteplass» til, men jeg synes likevel jeg skal vie plass til disse ordene. Fordi jeg føler det maktpåliggende.

Ateisme – i den grad det er en isme overhodet – kan anta ulike former. Noen vil velge en teologisk vinkling, for eksempel som følge av bibelens mange selvmotsigelser, spesielt knyttet til hva guden er og ikke er. Andre vil ha en moralfilosofisk tilnærming, basert på det høyst diskutable verdisynet bibelen og religionen representerer. Atter andre vil anlegge et vitenskapsteoretisk perspektiv, gjerne fundert på hva kunnskap er og kan være. Utgangspunktet for disse vil ofte være at bibelen er den eneste referansen til noe guddommelig, og som sådan et partsinnlegg som ikke støttes av objektive kilder, observasjoner eller fakta.

Min tilnærming til temaet er snarere av sosiologisk karakter: Hva innebærer overtroen for oss som mennesker, med våre ulike ståsteder? Hvordan kan jeg som rasjonell aktør forholde meg til troende og deres overtro? Og hvordan benytter troende, spesielt fundamentalister, ulike metoder for å unngå å forholde seg til sin tros mangel på noe objektivt erkjennbart? Og hvordan agerer de i møtet med argumenter?

Jeg har ikke vært meg selv bevisst denne posisjonen før jeg skrev en sak om en ung fundamentalist ved navn Daniel Joachim Kleiven. Saken handlet i korte trekk om en rekke feil og logiske brister, som du selv kan se via lenken. Etter en stund dukket Kleiven opp i kommentarfeltet her, og jeg antok at vi kunne få en grei diskusjon om saken, basert på hans opprinnelige påstander. Men den gang ei. Les videre

Om det tafatte

Espen Ottosen prøver hos NRK Ytring den 20. april 2014 å levere det han mener er «Vitenskapelige argumenter for Gud«. Det er usikkert hva han presterer, men vitenskapelige argumenter er det ikke.

Les kronikken. Og les den så en gang til. Sånn, nå har du sikkert, som meg, sett at han overhodet ikke leverer argumenter for en gud. Han prøver snarere – som fundamentalister flest – å argumentere mot argumenter mot en guddommelig skapning, og det på en måte som vi gjerne ser hos konspirasjonsteoretikere: At noe ikke kan motbevises tolkes automagisk som et bevis for at det finnes.

Det er gjerne sånn det går når man først inntar et standpunkt (eller en tro) og dernest søker å finne rasjonalet for dette standpunktet. Les videre

Om å la fiksjoner trumfe anstendigheten

Tvitreren Sverre Litleskare la søndag 23. mars ut en tweet som i stor grad handlet om Espen Ottosen. Tweeten til Litleskare (@sverriss) finner du her. Saken det vises til handlet etter det jeg kan forstå om motstand mot homofil praksis, selv om homofil legning tilsynelatende aksepteres. Logikken bak en slik tenkning er at overtro (religionen) krever at du tilsidesetter din personlighet – i den grad en seksuell legning skal kalles personlighet – som følge av et imperativ fundert i denne overtroen. Leveregelen kan dermed formuleres omtrentlig som «vær den du er, så lenge du ikke viser det til noen».

Og det hele blir enda mer skremmende når vi leser begrunnelsen for at fundamentalistene hevder sitt gammelmodige syn:

«jeg mener Gud gir beskjed i Bibelen om rett og galt»

En flere tusen år gammel bok man ikke kjenner opphavet til skal diktere våre liv? Saklig. Spørsmålet er: Hvordan skal vi bli kvitt dette uvesenet overtroen representerer? I Norge går det laaaaangsomt riktig vei, mens utviklingen hos republikanere i USA faktisk går feil vei. (Jeg synes vel også denne saken, hentet fra en amerikansk tv-serie (West Wing) bidrar til å peke på hvordan vi bør møte bibelens absurditeter.)

Hadde det ikke vært for at denne type vettløs retthaverskhet basert på en privat og personlig overtro ødelegger så mange unge homofile og bifile menneskers selvfølelse, så kunne vi bare ledd det hele bort, og fortsatt å blande tekstiler og bedrive ballsporter med svinelærskuler på «hviledagen». Men siden fundamentalismen altså gjør nettopp det; skader sårbare jenters og gutters selvbilder, så kan vi ikke nøye oss med latter.

Men spør meg ikke om hva som skal gjøres, for oppfordringer om fornuft og medmenneskelighet møter en stengt dør hvis de sendes i kristenfolkets retning. Jeg har likevel et håp om at de en dag innser at menneskefiendligheten deres ikke hører vår tid til.

Om når vitenskap trumfer overtro

Forskere ved Caltech har funnet det som kan være et tegn på the big bang, eller «First Direct Evidence of Inflation and Primordial Gravitational Waves«, som det heter på forskerspråket.

Dette skal være et bilde av funnet, uten at jeg helt kan forklare hva det viser:

Et bilde av big bang?

Et bilde av big bang? Kilde: The BICEP2 Collaboration

Nå blir det spennende å se hva kristenfundamentalistene svarer. Eller?

Om å konstruere «virkeligheten»

Som jeg nylig påpekte, så er det tilnærmet patetisk å hevde at en kristen gud skulle ha skapt universet med mennesket i sentrum. Og enda snevrere: At en gruppe mennesker skulle ha vært det «utvalgte» folket. Hvorfor i all verden skulle guden ha skapt milliarder av galakser milliarder av lysår borte? Hvilken funksjon har disse galaksene? Hva er meningen med dem? Svaret er ikke «guds veier er uransakelige». Det svaret er utelukkende en unnvikelsesmanøver.
Enda mer patetisk blir det når kreasjonistene hårdnakket hevder at universet er (maksimalt) 10.000 år gammelt. Hvis du kjøper et hobbyteleskop til rundt 15.000 kroner, tar det med deg på en fjelltopp litt vekk fra tettbygde strøk (for å unngå gjenskinnet fra byens lys), så kan du se lys fra stjerner opp til 6 eller 7 milliarder av lysår unna. (Jeg hørte dette nettopp på NRK P2.) Man kan altså selv observere at kreasjonistene tar fullstendig feil.
Jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan kreasjonistene responderer på dette. Den eneste mulige forklaringen er at guden måtte ha skapt alle galaksene og samtidig skapt lyset på vei fra dem. Og det lyset vi ser i dag måtte guden altså for 10.000 år siden ha skapt slik at det var 10.000 lysår unna. Dette er teoretisk mulig. Spørsmålet blir da: «Hvorfor?» Hvorfor skulle guden ha skapt et univers med egenskaper som utelukkende gir kreasjonistene så gedigne forklaringsproblemer?
Slik jeg ser det, så er det tre mulige svar:
1. «Gudens veier er uransakelige.» Mer presist: De har ingen anelse, men aksepterer at det er fullstendig meningsløst.
2. Guden er en sleip og slu jævel, og har gjort det for å teste troen de kristne klamrer seg til. Ikke akkurat bildet til en kjærlig gud som «elsker» mennesket. Og det må vel finnes enklere og tydeligere måter å teste kristentroen på?
3. Det enkleste svaret: Guden gjorde det ikke. Mindre fundamentalistiske kristne aksepterer dette svaret. Så blir oppfølgingsspørsmålet: Hvilke andre deler av bibelen er sprøyt, løgn og vås? Eller rettere: Hvilke deler er ikke sprøyt, løgn og vås?

Om homofili og harme

Uganda forbyr homofili, og Norge reagerer ved å stoppe bistanden. Det er absolutt prisverdig. Som det heter i en pressemelding fra UD:

– Loven bryter med grunnleggende menneskerettigheter og med Ugandas grunnlov. Den vil forverre situasjonen for en allerede utsatt gruppe og kriminalisere enkeltpersoner og organisasjoner som arbeider for seksuelle minoriteters rettigheter, sier utenriksminister Børge Brende (H), i en pressemelding.

Samtidig, i et annet sted av verden, skjer det samme, uten at utenriksministeren ser ut til å reagere. I Arizona skal butikkeiere få lov til å nekte å betjene homofile kunder, dersom et lovforslag går gjennom hos den erkekonservative republikanske guvernøren Jan Brewer. Les videre

Om retten til å få barn

Carl I. Hagen har fått mye motbør som følge av sitt forslag om å opprette en innvandringsetat. Man kan bare spekulere i hvorfor forslaget kommer akkurat nå, noen måneder etter valget, men det kan kanskje ha med at Frp i posisjon har blitt veldig ulikt Frp i opposisjon å gjøre. Men dette er ikke en blogg om politikk, så jeg lar det ligge.

Carl I. Hagen setter indirekte fingeren på et poeng: Det er ingen menneskerett å få barn. Han bommer imidlertid med sin påstand om omsorgssvikt. At noen få familier ikke lar norsk være et naturlig språk hjemme er ikke automatisk et uttrykk for omsorgssvikt. Det kan være en rekke ulike omstendigheter som fører til at et annet språk enn norsk er det som benyttes hjemme. (På samme måte som nordmenn som flytter til Spania beholder norsk som sitt hjemmespråk.) Les videre

Om risiko

17. oktober 2013 skrev en rekke medisinere et opprop mot omskjæring på debattsidene hos aftenposten.no. Jeg kjenner ingen av dem som skrev, men til sammen representerer de ganske åpenbart en solid medisinsk kompetanse. (De seks som stod bak oppropet er Jan Petter Odden, leder av Norsk barnelegeforening, Astrid Grydeland Ersvik, leder, Landsgruppe av helsesøstre i Norge, Hans Skari, leder, Barnekirurgisk forening, Anja Smeland, leder, Barnesykepleieforbundet, Trond Markestad, professor, leder for Rådet for legeetikk, Anne Lindboe, barneombud og barnelege.)

De seks går gjennom deler av det medisinske grunnlaget for praksisen med å skamfere små barn i form av omskjæring, og det er tydelig at de medisinske fordelene er minimale, om de overhodet er der. Tvert i mot er det risiko for komplikasjoner og dødsfall som følge av skamferingen. I tillegg så er det slett ikke uvanlig at voksne, omskjærte menn fortviler over det valget deres foreldre gjorde uten deres samtykke. I sum synes det ganske klart at de rent objektive konsekvensene av skamferingen unisont peker i én retning: Det finnes ingen fordeler, bare ulemper.

Diskusjonen rundt omskjæring burde ha stoppet der. Men akk! 19. oktober 2013 skrider Espen Ottosen og Torstein Husby til verket, og med iver, fynd og klem begår de en av de mest usakelige meningsytringene jeg har sett på svært, svært lenge. Les videre

Om cherry picking og vitenskap

Du skal ikke ha fulgt med på særlig mange debatter om religion, spesielt mellom «New earth creationists» og forskere, før du oppdager at vitenskap ofte ikke anerkjennes av den religiøse siden. (De forstår ikke forskjellen på hypoteste og teori, og så videre.)

Men nå kan et vitenskapelig basert argument benyttes? Egentlig litt artig. Cherry pickingen er nå altså utvidet også til den vitenskapelige sfæren.

Vi får altså slå oss til ro et par år. Er det noen som gleder seg?

Om omskjæring: Skamfering og mishandling

Av og til er verden rarere enn man kan akseptere. Som når en tegneserie som setter mishandling og skamfering av barn i relieff, og det er tegneserietegneren som må stå til rette. Dette handler selvsagt om tegneseriekunstneren Thomas Drefvelin, som fikk publisert følgende i Dagbladet:

Thomas Drefvelin setter skapet der det skal stå

Thomas Drefvelin setter skapet der det skal stå

Omskjæring av barn, enten det er gutter eller jenter, enten det er et jødisk eller et muslimsk rituale, er faktisk mishandling og skamfering. Les videre

Om moral. Igjen.

Mary-Ann Manninen skriver på NRK Ytring at vi bør se hen til vikingtidens kristendom for å finne tilbake til noen verdier vi åpenbart har mistet. Hun mener det moderne samfunnet ikke nødvendigvis representerer et fremskritt, fordi vi har mistet viktige verdier på veien fra da til nå.

Som hun skriver:

Vikingtiden var på mange måter et hardt samfunn der ære var den viktigste dyd. Beveger vi oss igjen mot et æressamfunn som kun hegner om sine egne? Er status, penger og våre aller nærmeste viktigere enn alt annet? Eller kan vi klare å inkorporere noen av de kristne verdiene som en naturlig del av vårt sekulariserte samfunn, uten at det ropes varsku om kristning eller misjon?

Denne monopoliseringen av moral og verdier som ensidig kristen «eiendom» er dog ikke korrekt. Er «nestekjærlighet og barmhjertighet» noe man ikke kan tilslutte seg uten å dyrke en gud? Selvfølgelig ikke. Og samtidig er kristen moral på sett og vis programmatisk, ved at beveggrunnen ikke har med medmennesker å gjøre, men med egen belønning. Les videre

Om å forstå bevis

Richard Dawkins sitt møte med Wendy Wright er nesten herostratisk berømt. Wright demonstrer med all tydelighet at hun ikke forstår vitenskapelig metode, men insisterer likevel på «bevis» fra Dawkins. Her er del 1 (av 7).

Paradoksalt nok kommer slike krav om bevis fra en bevegelse (?) som ikke har noe som helst å slå i bordet med for å støtte sine egne oppfatninger…

Religionen krever beviser fra vitenskapen, men forstår dem ikke når de får dem servert

Religionen krever beviser fra vitenskapen, men forstår dem ikke når de får dem servert