Om å lete etter noe som ikke finnes

NRK.no er litt spekulative i overskriften på denne saken: «Var Noas ark rund?» Arken beskrives først som et byggverk av rep og diverse oljer, og det vises til spekulasjonene om hvor den skal ha havnet da vannet trakk seg tilbake. Men som Irving Finkel konkluderer:

– Nei, svarer doktor Irving Finkel kontant, jeg er 107 prosent (!) sikker på at den aldri ble bygget.

Så da vet vi det? Det morsomste med historien om Noas ark er alle fakta som taler i mot denne myten. En båt på rundt 250 meter – ifølge bibelen – skulle romme alle verdens dyr. Det er rett og slett ikke mulig. Bakgrunnen for dette er at denne menneskeskapte myten nok ble skrevet ut fra det forfatteren visste da han/hun skrev den ned. Eller rettere sagt: Alt han/hun ikke visste, som at det vi kjenner som Australia fantes. Eller at dyrelivet verden over var langt mer mangfoldig enn han/hun trodde.

Om å passere en milepæl

La det være helt klart: Denne bloggen vil aldri nå noen plassering på noen toppliste. Den er lavmælt, snever og famlende. Men i går passerte den en milepæl: 4.000 sidevisninger. Det er ikke stort, men det er da noe. Jeg antar et sånt tall er hva motebloggere passerer på en enkelt dag. Men forhåpentligvis klarer jeg å vekke noen flere tanker enn hva jeg ville ha gjort hvis jeg hadde skrevet om klærne mine.

Takk for at du leser.

Om mindretallets diktat

Kristelig folkeparti har – som alle vet – trumfet gjennom sitt snevre syn på abort, i form av at leger skal få reservasjonsrett mot å henvise til abort. Jeg har skrevet om dette tidligere. I dagens VG formulerer Helseminister Bent Høie noen vage krav til legene i sakens anledning, men dette er knapt egnet til å pynte bruden.

VG har kjørt en poll. Man skal ikke ta slike svært alvorlig, da de oftest polariserer i for stor grad, men at et flertall er i mot reservasjonsretten er det ingen tvil om.

Mer enn 84% er i mot reservasjonsretten.

Mer enn 84% er i mot reservasjonsretten.

Det er lov å snu i denne saken, Helseminister. Men kanskje er maktkåtheten større enn moralen?

Om gammeldagse stereotypier og en positiv erkjennelse

Redaktør Arild Brock i maskulinist.no ergrer seg over at menneskers forskjellighet ikke skal gi seg utslag i «de normales» rett til å se ned på andre. Dette er vel hovedessensen i såvel Brocks debattinnlegg i bt.no og i maskulinist.no sin komplette tekst. Bakgrunnen er «frekke kjønnsaktivister» og deres kamp for en aksept av kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn. Dette burde ha vært en debatt vi for lengst er ferdige med, men den gang ei. Bakgrunnen for det vi får håpe er de siste krampetrekninger hos en tapende part, ser ut til å være menneskesynet og en manglende aksept av at ikke alle er heterofile og «normale».Dette er strengt tatt ikke en religiøs debatt, men både av hensyn til homofile venner og fordi jeg observerer at religiøse fundamentalister hyller Brocks mot, så skriver jeg litt om dette likevel. Les videre

Om å tukle det til for seg selv

Søndagsåpne butikker eller ei? Dette har vi spurt oss selv om i noen tid nå, og meningene er mange. Noen debatter synes å være så åpne at vi venter på det ene, klargjørende argumentet, som åpner nye perspektiver som igjen fører til at debatten kan avsluttes med en viss enighet.

Man kunne håpe at Per Arne Dahl skulle levere slike argumenter, men jeg blir i utgangspunktet – og med rette – skeptisk når en kristen befatter seg med spørsmålet om hvordan vi skal innrette oss på våre søndager. (Kirkeklokkene klemter illevarslende i det fjerne.) Jeg har stor sans for standpunktet om at søndagene skal være spesielle, slik at vi kan sette hverdagene i et relieff. Men han tukler det så voldsomt til for seg selv, domkirkepresten:

Denne utviklingen strider imot skaperverkets struktur og livsrytme. Det finnes en grunnleggende veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile. Det eksisterer et skifte mellom vår og sommer, høst og vinter. Kontraster som er Skaperens bekreftelse på at alt som spirer og gror, også må få vegetere og roe seg. Uten variasjon dør livet i sitt mangfold. Og vi må ikke innbille oss at vi kan oppheve skaperverkets vekslinger uten at vi må betale en pris.

Det som kunne ha vært en opplysende dikotomi søles til når han prøver å gjøre sin overtro til noe som angivelig skal ha relevans for mitt liv. Og ditt. Og alle de andre «troløse» sine liv.

Les videre

Om hitling. Igjen.

Jeg har tidligere skrevet om «Om omvendt Hitling«. Thorbjørn Jagland skriver i Aftenposten i dag at

Det å la den nyfødte omskjæres er med på å sikre det jødiske folks fortsatte eksistens.

Dette er i mine øyne ikke en omvendt hitling, men en indirekte hitling. For det han sier er strengt tatt at alle som er mot omskjæring av små guttebarn er for å utslette «det jødiske folk». Som Hitler, altså. En ytterligere ting er at denne generaliseringen er egnet til å provosere jødiske menn, gjennom påstanden om at den vesentligste jødiske kulturbærer ligger i den bortskårede forhud. Og en ganske annen ting er at Jagland ikke et øyeblikk stopper opp og spør seg selv om hva dette egentlig handler om, nemlig små barns ukrenkelige rettighet til å fritas fra foreldrenes skamfering av kroppen deres. Les videre

Om mørkemenn

I Aftenposten 29. oktober presterer Torkel Brekke et underlig innlegg til forsvar for omskjæringsuvesenet. Det eneste positive jeg kan si om innlegget er at han verken trekker anti-semitisme-kortet eller Hitler-kortet. Overskriften avslører egentlig hvor feilslått prosjektet hans er: «Naiv tro på vitenskap». Brekke demonstrerer strengt tatt at han ikke har begreper om hva vitenskap er, siden han åpenbart mener at vitenskapelige fremskritt er en svakhet ved vitenskapen. For da er den ikke ikke «stabil».

Det er nettopp det som er vitenskapens styrke, Torkel Brekke. Ingen teorier skal unntas et kritisk blikk, og dersom en teori ikke lenger kan forsvares som følge av ny kunnskap, så skal den forkastes eller revideres. Dette kalles fremskritt, noe som åpenbart er en uting i «tankesmien» Skaperkraft sin verden. Men dette er vel den eneste måten de kan forsvare sitt trosgrunnlag på?

Brekke har mer til felles med avsindig, amerikansk kristenfundamentalisme, enn med et moderne menneskesyn hvor respekt for små guttebarns ukrenkelighet står i høysetet. Utsagn som:

Debattene blir også ofte illiberale, fordi mange ser ut til ville bruke statlig makt, lover og regler for å innskrenke handlefriheten til individer og grupper, og stadig presse grensene for politikk inn på områder som utvilsomt bør tilhøre den private sfære.

kunne vært uttalt av folk som Glenn Beck. Og det er rett og slett skremmende.

Om risiko

17. oktober 2013 skrev en rekke medisinere et opprop mot omskjæring på debattsidene hos aftenposten.no. Jeg kjenner ingen av dem som skrev, men til sammen representerer de ganske åpenbart en solid medisinsk kompetanse. (De seks som stod bak oppropet er Jan Petter Odden, leder av Norsk barnelegeforening, Astrid Grydeland Ersvik, leder, Landsgruppe av helsesøstre i Norge, Hans Skari, leder, Barnekirurgisk forening, Anja Smeland, leder, Barnesykepleieforbundet, Trond Markestad, professor, leder for Rådet for legeetikk, Anne Lindboe, barneombud og barnelege.)

De seks går gjennom deler av det medisinske grunnlaget for praksisen med å skamfere små barn i form av omskjæring, og det er tydelig at de medisinske fordelene er minimale, om de overhodet er der. Tvert i mot er det risiko for komplikasjoner og dødsfall som følge av skamferingen. I tillegg så er det slett ikke uvanlig at voksne, omskjærte menn fortviler over det valget deres foreldre gjorde uten deres samtykke. I sum synes det ganske klart at de rent objektive konsekvensene av skamferingen unisont peker i én retning: Det finnes ingen fordeler, bare ulemper.

Diskusjonen rundt omskjæring burde ha stoppet der. Men akk! 19. oktober 2013 skrider Espen Ottosen og Torstein Husby til verket, og med iver, fynd og klem begår de en av de mest usakelige meningsytringene jeg har sett på svært, svært lenge. Les videre

Om å behandle ateister på en verdig måte

Vi ateister opplever ofte å bli konfrontert med en del ulike uriktige påstander om hva vi mener og synes og tror. Den vanligste påstanden jeg møter er at ateisme er en tro, på linje med det å tilbe en religion, som om de er to ulike verdier på en og samme skala. Dette er feil. Ateisme er strengt tatt en unødvendig kategori, fordi den beskriver fravær av en tro. Det er som et kjennetegn på fravær av et kjennetegn. Likevel er det ingen grunn til «panikk». Ateister i Norge har det enkelt, sammenlignet med ateister i (spesielt) USA. Les videre