Om typologier

The Guardian skrev 15. juli om «de seks ulike typene av ateister«. Selve forskningsrapporten finner du her. Studien er amerikansk, slik at resultatene absolutt ikke er direkte overførbare til norske forhold når det gjelder fordelingen på de ulike typene. Typologien i seg selv kan nok likevel være anvendbar på norske forhold. Og som The Guardian skriver:

I think the English, or more generally European results, would be different. The typologies are broadly the same, but since Christianity is much less of a marker in European culture wars, and certainly not an active one in the UK, you would expect the distribution of categories to be different, and for people to be very much less self-conscious about unbelief and less likely to regard it as a salient feature of their personalities.

De seks typene er:

  1. Intellektuelle ateister/agnostikere (37,6%)
  2. Aktivister (23%)
  3. Søkende agnostikere (7,6%)
  4. Anti-teister (14,8%)
  5. Ikke-teister (4,4%)
  6. Rituelle ateister/agnostikere (12,5%)

Det er interessant at man ikke her skiller mellom ateister og agnostikere, synes jeg. Hvilken kategori befinner så jeg meg i? Jeg befinner meg nok et sted mellom type 1 og type 2. Uten denne bloggen ville jeg nok absolutt ha vært type 1, men det å blogge såpass ofte/mye som jeg gjør her skyver meg i retning av type 2.

Hvilken type mener du at du er?

Om akseptabel tro

Dette blir – som så mye annet her på denne bloggen – et personlig synspunkt. Intoleranse er dessverre ganske vanlig når man snakker om religion og livssyn. «Alle» setter seg på syn høye hest, og omtaler andre livssyn i negative ordelag. Jeg har sikkert gått i den fellen selv, men tenker at det finnes akseptable måter å tro på. Følgende liste er et utkast til en beskrivelse av akseptabel tro:

  • Ikke påtving andre din egen tro. Du kan gjerne beskrive den, men la de du prøver å nå frem til oppsøke deg.
  • Ikke krev at andre skal leve i henhold til dine private regler.
  • Ikke krev at staten skal støtte ditt eget livssyn mer enn de støtter andre.
  • Ikke indoktriner barn. La dem få slippe å velge sitt livvsyn før de er voksne.
  • Ikke fordøm andres livssyn, men omtal gjerne deres praksis når denne bryter med gjengs moral.
  • Vær kritisk til din egen forståelse. Krev av deg selv at du tenker fornuftig.

Det kan være langt flere punkter som bør formuleres, men dette tror jeg kan være noe av kjernen.

Om det normale

Jeg har enkelte ganger opplevd at det at jeg er ateist blir stemplet som et forsøk på å være «spesiell». Som om jeg skulle ha inntatt mitt standpunkt fordi jeg skulle ønske å skille meg ut på en eller annen måte. Og det får meg til å tenke på hva som da skal være normen og det normale. I Norge synes normalen å være en form for kristen light, hvilket innebærer å gå i kirken kun på julaften og ved enkelte andre anledninger. (Litt spøkefullt sagt er mange av oss i kirken kun fire ganger i løpet av livet, og to av disse gangene blir vi båret.)

Men er dette normalen? Det er ganske sikkert det vanligste, selv om antallet medlemmer i statskirken er synkende. Men igjen; er det dermed normalt? De aller, aller fleste religiøse tar sitt livssyn etter sine foreldre. Fødes du i Norge og blir religiøs, så er det i all hovedsak innenfor en eller annen luthersk retning. Fødes du i Midt-Østen, så blir du muslim. I Irland blir du katolikk. I India blir du hinduist. Og så videre. Dermed er ens religiøse overbevisning noe tillært, og ikke noe gudegitt. Les videre

Om begreper som av og til blandes sammen

Som jeg såvidt har vært innom før, så blandes av og til begreper som ateisme, sekularisme, rasjonalitet og vitenskap sammen. Selv om det kan finnes fellestrekk mellom dem, så er disse fire begrepene ikke ulike ord om det samme. En kort opprydning er på sin plass.

  1. For å begynne med ateisme, så betyr dette ikke annet enn fravær av tro på noe guddommelig. Det er ikke i seg selv en tro, men er snarere fravær av tro. Det kan gjerne kalles en overbevisning, for guder kan ikke – slik de beskrives i religionenes egne skrifter – hverken bevises eller motbevises. (Det innvendes gjerne mot ateismen at den i seg selv er en tro, men slik kan det vanskelig være. Hvilke ord brukes om de som ikke tror Elvis fremdeles lever?) Ateister har etter min oppfatning ikke andre fellestrekk enn den enkeltes fravær av tro. Det kan være menge flere fellestrekk, men disse følger av andre overbevisninger enn ateismen.
  2. Rasjonalitet brukes mer for å beskrive handlinger, ut fra sammenhenger mellom mål for handlingene og konsekvensene av dem. Begrepet forstyrres noe av kontekster for handling, ved at den som utfører handlingene kan ha mangelfull oversikt over årsaksforholdet handlingen utløser eller berører. Han eller hun kan i visse tilfeller oppnå noe annet enn hva som var målet. Derfor skjelnes det ofte mellom ulike former for rasjonalitet: Formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet. Les videre

Om nærsynthet

«Ateismen er nærsynt», skriver Espen Ottosen i en kommentar i Aftenposten 13. september 2012 om Richard Dawkins. Nærsyntheten kan nok diskuteres, all den tid Ottosen rett og slett ikke forstår budskapet Dawkins ønsker å formidle. Kort fortalt mener Dawkins at vitenskapen på sikt vil kunne forklare hele vår tilværelse, og at det ikke er behov for å lete etter noe overnaturlig for å kunne forklare denne tilværelsen.

Ottosen mener øyensynlig dette innebærer en begrensning, fordi det er en lang rekke ting naturvitenskapen ikke kan forklare. Og selvfølgelig har Ottosen rett i dette. Forklaringen er ganske enkel: Dawkins’ prosjekt begrenser seg ikke til naturvitenskapen, selv om han er biolog. Han snakker om vitenskap, ikke kun naturvitenskap.

Les videre

Om hva man gjør når man har «tro»

Som jeg indikerte i forrige sak om «203 uriktige svar«, så har jeg spurt meg selv om dette er verdt å bruke tid på. Skal jeg ta en blogger som ikke forstår selv helt elementære vitenskapelige og erkjennelsesteoretiske prinsipper så alvorlig at jeg skal gidde å fortsette å analysere tekstene hans? Jeg vet ikke. Men jeg fortsetter her på samme tekst som jeg nå allerede har brukt to saker på.

Teksten jeg analyserer finner du her. Jeg vil bruke tid på kun disse to avsnittene:

Så når en ateist sier at det er omvendt bevisbyrde å bevise at Gud ikke eksisterer, så er ikke dette riktig. Det er den som kommer med en påstand, blir konfrontert om sin påstand eller som forsvarer en påstand, som har bevisbyrden.

Les videre

Om dogmatisk logikk

Etter at jeg begynte å skrive en serie poster under taggen 203 uriktige svar, basert på en sak borte hos Frie pinsevenners blogg (FPB), har forfatteren økt antallet spørsmål og svar fra 203 til 205.  Jeg vet ikke om det er fordi jeg har begynt å skrive om det, men det er ikke så viktig.

I dag har jeg kommet til spørsmålet:

Du ber meg bevise at Gud ikke eksisterer, bevis du at en usynlig papegøye, rosa elefant eller enhjørning ikke eksisterer!

La det være sagt: Her er det såpass mye å peke på, at dette må bli en litt lengre tekst. (Alle sitater jeg gjengir her er hentet fra den teksten ovenstående lenke peker til.)

Problemene begynner allerede i første avsnitt:

Ateistene påstår ofte at det er omvendt bevisbyrde å bevise at Gud ikke eksisterer. Saken er rett og slett den at de ikke klarer å bevise at Gud ikke eksisterer, og derfor er de egentlig agnostikere. Les videre

Om konsistens

Jeg støter rett som det er på misforståelser og uriktige påstander om hva ateisme er og ikke er. Slike oppfatninger er åpenbart vanskelige å få has på.

  • En kristen: Vet ikke om det eksisterer noen gud. Velger å tro at en gud eksisterer. Hvorfor? Fordi hun/han er lært opp til det.
  • En agnostiker: Vet ikke om det eksisterer noen gud. Velger å tvile på om en gud eksisterer. Hvorfor? Ganske sikkert individuelt. Kanskje fordi hun/han er lært opp til å tro at gud eksisterer, men har begynt å tvile.
  • En ateist: Vet ikke om det eksisterer noen gud. Velger å tro at gud ikke eksisterer. Hvorfor? Fordi det ikke er sannsynliggjort eller bevist at gud finnes. Det finnes heller ikke begrunnede eller velfunderte argumenter for at en guddommelighet skulle finnes.

Man kan sette opp en slags tabell for dette:

Vet at gud finnes

Tror at gud finnes

Kristen

Nei

Ja

Agnostiker

Nei

Tjanei?

Ateist

Nei

Nei

Den eneste gruppen som lar det være samsvar mellom kunnskap og standpunkt er således ateisten.

Om sekularisme og ateisme

Denne bloggen befatter seg mest med ateisme. Jeg henter mye fra USA, som er et langt mer polarisert samfunn enn Norge når det gjelder tro, tvil og motforestilinger. I Norge kan vi ateister stå frem med vårt standpunkt uten å behøve å la blikket vike. I USA kan det å stå frem som ateist være langt tøffere.

En av flere årsaker til at Norge er et mer aksepterende samfunn, er det fotfestet sekularisme har fått. Vi har en langt større andel av befolkningen utenfor mer eller mindre organiserte religiøse bevegelser, og blant disse sekulært orienterte menneskene finnes det mange ulike avskygninger. Vi finner hard core ateister, moderate ateister, agnostikere, julaften-kristne og mer liberale kristne. Til sammen skaper dette en større takhøyde for det heterogene sekulære landskapet de selv konstituerer. Ateisme og sekularisme er ikke det samme, selv om jeg tror alle ateister favnes av begrepet sekularisme. (Korrigér meg om jeg tar feil.)

Bloggen «Floken i nettet» har beskrevet sekularismens kår, og utfordringer, på en gjennomført måte. Jeg anbefaler deg å lese dette. En litt mer humoristisk innfallsvinkel kan du lese hos homo ludens.

Om å plassere apen på den andres rygg

Noen ateister – sannsynligvis flere i USA enn i Norge – får spørsmålet: «Hvordan vet du at det ikke finnes en gud?» Svaret på det spørsmålet blir strengt tatt et svar på to nivåer, og begge nivåene har med vitenskap å gjøre.

Som jeg har indikert tidligere, så kan selv flåsete påstander besvares seriøst. Ovenstående spørsmål er imidlertid ikke flåsete. Bare feil.

Jeg regner meg som rasjonalist. Dette betyr at dersom noe jeg ikke tror blir begrunnet, sannsynliggjort eller endog bevist, så skal jeg endre oppfatning. Selv om det kan være vanskelig. Per i dag så finner hverken jeg eller andre ateister at det er begrunnet, velfundert, sannsynliggjort eller bevist at det finnes en gud.

Les videre

Om hvorvidt ateisme er farlig for verdens fattige

Borte på «Kristenmanns blogg» ble det i 2010 påstått at ateisme er farlig for verdens fattige. Forfatteren har ved første gangs gjennomlesing noen gode poenger. Amerikanske kristne gir en forholdsvis større andel av sin inntekt til veldedige formål en gjennomsnittet av befolkningen. Og norske menigheter gir mer enn Humanetisk forbund. Så langt så godt. Les videre