Om det innfløkte

Kristne – fundamentalister eller ei – siterer gjerne bibelen for å understreke sine poenger. Forutsetningen om at bibelen er sann fordi det står i bibelen legges ofte til grunn for at dette skal være en gyldig måte å argumentere på. For dem som er enig i at dette er en riktig og god praksis anbefaler jeg at dere Googler «Tatutologi». (Eller leser her.)

Uavhengig av dette erkjennelsesteoretiske problem har vi når vi ser hva bibelen sier om det å sitere den:

Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud.

Står det ikke der – i Peters andre brev, kapittel 1, vers 20 og 21 – at man ikke skal lese bibelen på den måten, fordi den er hevet over menneskelig forståelse? Da er vel det å sitere bibelen en form for blasfemi, ved at man likestiller seg selv og sin gud? Jeg er oppriktig nysgjerrig på dette.

Hvordan lese og tolke bibelen

Hvordan lese og tolke bibelen

Bildet er hentet herfra.

Om å la fiksjoner trumfe anstendigheten

Tvitreren Sverre Litleskare la søndag 23. mars ut en tweet som i stor grad handlet om Espen Ottosen. Tweeten til Litleskare (@sverriss) finner du her. Saken det vises til handlet etter det jeg kan forstå om motstand mot homofil praksis, selv om homofil legning tilsynelatende aksepteres. Logikken bak en slik tenkning er at overtro (religionen) krever at du tilsidesetter din personlighet – i den grad en seksuell legning skal kalles personlighet – som følge av et imperativ fundert i denne overtroen. Leveregelen kan dermed formuleres omtrentlig som «vær den du er, så lenge du ikke viser det til noen».

Og det hele blir enda mer skremmende når vi leser begrunnelsen for at fundamentalistene hevder sitt gammelmodige syn:

«jeg mener Gud gir beskjed i Bibelen om rett og galt»

En flere tusen år gammel bok man ikke kjenner opphavet til skal diktere våre liv? Saklig. Spørsmålet er: Hvordan skal vi bli kvitt dette uvesenet overtroen representerer? I Norge går det laaaaangsomt riktig vei, mens utviklingen hos republikanere i USA faktisk går feil vei. (Jeg synes vel også denne saken, hentet fra en amerikansk tv-serie (West Wing) bidrar til å peke på hvordan vi bør møte bibelens absurditeter.)

Hadde det ikke vært for at denne type vettløs retthaverskhet basert på en privat og personlig overtro ødelegger så mange unge homofile og bifile menneskers selvfølelse, så kunne vi bare ledd det hele bort, og fortsatt å blande tekstiler og bedrive ballsporter med svinelærskuler på «hviledagen». Men siden fundamentalismen altså gjør nettopp det; skader sårbare jenters og gutters selvbilder, så kan vi ikke nøye oss med latter.

Men spør meg ikke om hva som skal gjøres, for oppfordringer om fornuft og medmenneskelighet møter en stengt dør hvis de sendes i kristenfolkets retning. Jeg har likevel et håp om at de en dag innser at menneskefiendligheten deres ikke hører vår tid til.

Om det som ikke er helt sant

Såkalte «apokryfe skrifter» blir ofte feiltolket. Vi vet at de har blitt holdt unna bibelen, men kanskje er ikke årsakene til dette alltid like åpenbare. Jeg har tidligere skrevet her på bloggen at de ble utelatt blant annet fordi de ble oppfattet som for utrolige til å bli inkludert. Dette er for så vidt korrekt nok, men det er ikke hele sannheten. En av flere årsaker er (av og til) at de er fri diktning skapt for å tette «huller» i bibelens historier. Les hva Niels Ebdrub skriver hos nrk.no om dette.

Og når du har lest den saken, minn deg selv på at blant de delene som ble beholdt og ansett som «verdige» til å bli inkludert i bibelen, så kan du for eksempel lese om en snakkende slange, om verdens største trebåt, og om en person som gjorde vann til vin og tuslet rundt på vannet. Akkurat.

Om bibelen

NRK viser i påsken serien «Bibelen». Serien viser fremfor alt at religioner er tilfeldige forestillinger om historisk usikre hendelser. Abraham, for eksempel – temaet for programmet mandag 25. mars – er en skikkelse som deles av såvel kristne som muslimske og jødiske fortellinger. Dette indikerer at en og samme mytologi gjøres til «skolastisk» lærdom, nærmest i motstrid de ulike religiøse retningen i mellom.

Dette kan forstås på ulike måter. En av dem er at «word of mouth» tas til inntekt for motstridende religiøse syn. Hvilken av retningene skal gies forrang?

Likevel: Det gjør større inntrykk at en «kjærlig» gud ber sin utvalgte disippel om å drepe sin sønn, Isak. En slik absurd, og ubønnhørlig, handling gjøres deretter til noe fortjenestefullt. Religion er menneskefiendtlig. (Jada, gud avverger sønnedrapet i siste øyeblikk. Som om det gjør saken noe bedre? Ved at guden sier «Kødda!»)

Om forskjell på tro og tro

Dagbladet skriver 17. mars 2013 om en 1200 år gammel tekst som har blitt dekodet, og som gir informasjon om Jesus. Jeg bet meg spesielt merke til følgende avsnitt:

– Oppdagelsen av disse tekstene betyr ikke nødvendigvis at disse hendelsene skjedde, men heller at enkelte på den tiden trodde på dem, sier Roelof van den Broek ved Utrecht University i Nederland til LiveScience.

Tenk deg at «disse tekstene» i sitatet over handler om bibelen. Bibelen er satt sammen tildels tilfeldig, kan det se ut som. Enkelte deler er selvmotsigende, og NT og GT er svært ulike, rent teologisk. Hvilken systematikk ble benyttet for å velge tekstene som til sammen utgjør bibelen?

Hvordan ville bibelen blitt sett på i dag dersom Jesus hadde blitt beskrevet som en som kunne endre utseende? «For noe tøys!», kan man tenke. Samtidig som man aksepterer at han kunne gå på vannet…

Om at «sannhet» kan være noe man bare tror

I spalten “Tro og tvil” i Aftenposten skriver ulike skribenter om nettopp dette temaet. Spalten går på rundgang mellom Gunn Hild Lem, Trond Bakkevig, Shoaib Sultan og Sunniva Gylver.

Søndag 28. oktober 2012 skrev Gylver om “Sannheten”. Dette er ganske fascinerende lesning. En prest som påtar seg det krevende prosjektet å beskrive hva som er sant, og som lener seg på en eldgammel bok skrevet av folk som trodde på en snakkende slange. Og Gylver bruker denne kilden, som hun som prest jo er forpliktet til, så og si. Les videre

Om bibelen som moralsk rettesnor

La oss kaste et blikk på noen eksempler på hva (noen) kristne ikke reagerer på i bibelen:

  • “Nå skal dere slå i hjel alle smågutter og alle kvinner som har hatt samleie med menn.” [og som derfor kan være gravide]
  • “Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete.”
  • “Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår ham, i kjønnsdelene, da skal du uten skånsel hogge hånden av henne.” Les videre