Om semisekularitet

Nikolaj Kahn formulerer i Dagbladet 14. april 2014 et forsvar for omskjæring av guttebarn. (Eller skamfering, som jeg mener er en riktigere benevnelse.) Men, nei, forresten, Kahn leverer ikke noe forsvar for omskjæring, slik det kan se ut til at vanen har blitt hos dem som er mot et forbud, men derimot en serie argumenter mot å være mot omskjæring skamfering. For sannheten er jo at det ikke finnes gode grunner for omskjæring, annet enn overtro. (Og overtro kan jo ikke benyttes til annet enn eskapisme.)

Dermed er ikke Kahns meningsytring særlig interessant, før man kommer til hans semisekulære praksis:

Jeg holder ikke sabbaten, spiser bacon med entusiasme og behersker generelt jødisk skikk og kultur på en inadekvat måte.

Men omskjæring ønsker han likevel å frede. Og da faller jeg av. Les videre

Om de skadelige konsekvensers toleranse

Det har blitt en del saker om Håvard Nyhus her, ser jeg. (Klikk på navnet hans til venstre her, så ser du alle sakene på ett brett.) Til redaktør i Natt & Dag å være vier han forunderlig mye tid til hverdagsreligiøsitet. I Dagbladet 3. oktober forsøker han å gå til rette med Barneombudet når det gjelder omskjæring av guttebarn. Det går ikke så bra, og det skyldes en skivebom. Han forsøker å legitimere en bestialsk praksis med skamfering av små barn med å henvise til at det gis samtykke til denne praksisen gjennom et historisk basert «kollektivt samtykke».

Dette er en feilslutning og Nyhus bommer ikke bare på mål, han er på feil bane. Vi har sett flere historisk baserte samtykker opp gjennom historien. Felles for dem er som regel at de på ett eller annet tidspunkt opphører å være et samtykke, og i stedet fremstår som bilder på en historisk basert uvitenhet. Les videre

Om å møte dårlig kritikk med god kritikk

Jeg har allerede skrevet tre saker her om Håvard Nyhus. I går skrev Inger Merete Hobbelstad i Dagbladet et motinnlegg, hvor hun tar et oppgjør med Nyhus. Jeg er svært enig med Hobbelstad. Nesten pinlig selvfølgelig, egentlig.

Hun indikerer forsiktig at Nyhus generaliserer fra noe singulært, men den viktigste kritikken er at Nyhus ikke har rett til å kreve en spesifikk form for retorikk fra sine meningsmotstandere. Jeg velger å tilføye: Spesielt ikke når Nyhus velger en karikert form selv.

Om åndssvak nyateisme

Håvard Nyhus, redaktør i Natt&Dag, skriver lørdag 27. juli 2013 om «”den åndssvake nyateismen»”. Jeg sliter litt med å forstå nøyaktig HVA han vil, Nyhus. Men jeg tror han vil heve debatten til et høyere nivå, rent kunnskapsmessig. I det minste er det sånn jeg leser ham mot slutten av kronikken:

Slik gjør nyateistene seg skyldig i det samme de anklager sine troende motstandere for. Deres posisjon hviler på den samme overlagte uvitenheten og enfoldigheten som de ikke tolererer hos motparten.”

Nyateister er altså kunnskapsløse, ser det ut til at Nyhus mener, og det er dette han vil arrestere dem for. (Her kunne det være på sin plass å påpeke at når han benytter fraser som ”enfoldige”, ”tror de kommer med glupe antagelser”, ”den twitrende tåpen”, og så videre, så virker det i liten grad som om han stiller de samme kravene til seg selv. Dette er dog kun et sidespor, og jeg vil ikke følge det videre.) Les videre

Om forskjell på tro og tro

Dagbladet skriver 17. mars 2013 om en 1200 år gammel tekst som har blitt dekodet, og som gir informasjon om Jesus. Jeg bet meg spesielt merke til følgende avsnitt:

– Oppdagelsen av disse tekstene betyr ikke nødvendigvis at disse hendelsene skjedde, men heller at enkelte på den tiden trodde på dem, sier Roelof van den Broek ved Utrecht University i Nederland til LiveScience.

Tenk deg at «disse tekstene» i sitatet over handler om bibelen. Bibelen er satt sammen tildels tilfeldig, kan det se ut som. Enkelte deler er selvmotsigende, og NT og GT er svært ulike, rent teologisk. Hvilken systematikk ble benyttet for å velge tekstene som til sammen utgjør bibelen?

Hvordan ville bibelen blitt sett på i dag dersom Jesus hadde blitt beskrevet som en som kunne endre utseende? «For noe tøys!», kan man tenke. Samtidig som man aksepterer at han kunne gå på vannet…