Om engstelse

Jeg kaller denne bloggposten «Om engstelse», nettopp fordi det er det den dypest sett handler om. Ikke min engstelse, men engstelsen til de som tviholder på et tapt verdensbilde. Og som kanskje vet de tar feil, men ikke tør å erkjenne det.

Men på overflaten handler denne bloggposten om det samme som jeg nylig skrev om, nemlig om dogmatisk logikk. Jeg fortsetter å analysere analysere noen tekster hos Kristenbloggen, og her vil jeg fortsette med samme tekst som jeg skrev om i forrige sak.

Hele teksten handler om en ganske fundamental misforståelse: At forfatteren sidestiller konseptet «The flying spaghetti monster» med sin gud. I den teksten jeg ser på her kalles spagettimonsteret UEPE. Det forfatteren ikke forstår, er at UEPE er en konstruksjon som viser det absurde i å tro på noe man ikke kan sanse, erkjenne eller bevise. Og at denne totale mangelen på indikasjoner på at noe finnes bør ha implikasjoner. Les videre

Om bevis og fundamentalistisk tullprat

Fundamentalistiske kristne burde bli flaue når de ser at de stundom benytter samme argumentasjon som konspirasjonsteoretikere. Nemlig at noe som er teoretisk mulig, dermed er sant. Det de glemmer å se på er hvorvidt det finnes bevis for hvorvidt noe er sant, eller til og med om det er sannsynlig, noe som er et svakere krav enn «sant». Man kan også benytte prinsipet Occam’s razor, som i korthet går ut på at forklaringen med færrest (ubegrunnede) forutsetninger er den som bør velges.

Occam’s razor anvendt på spørsmålet om det finnes en gud vil forklaringen uvegerlig måtte være et «nei». Grunnen til dette er at påstanden OM at det finnes en gud baserer seg på en ubegrunnet forutsetning om at det finnes en gud. Det motsatte standpunktet innebærer ingen forutsetninger. Les videre