Om tro som «moralsk kompass»

Boka «Gud er tilbake!» får mer enn tilstrekkelig med spalteplass. Ikke det at det er galt med spalteplass, men det er på sin plass å reagere når egenreklamen for en bok som blant annet handler om moral skårer så svakt på nettopp det punktet. I Dagbladet 19. februar 2013 skriver Silje Kvamme Bjørndal atter en kronikk om boka, sammen med Knut Arild Hareide. Denne gangen handler det om tro i arbeidslivet.

Det er flere ting å sette fingeren på i kronikken. Jeg vil nøye meg med to.

Det ene er offerrollen:

I Norge omtaler media religiøse verdier og idealer i arbeidslivet ofte som et problem. Enten det handler om legers reservasjonsrett eller bruk av religiøse symboler, er det underliggende spørsmålet: Hvorfor kan de ikke bare legge igjen sine dypeste overbevisninger hjemme? Denne holdningen avslører manglende forståelse av hvor viktig enkeltmenneskets samvittighet og jobbmotivasjon er for samfunnet som helhet.

Les videre

Om uriktige premisser

Skaperkraft.no er i vinden for tiden, som følge av utgivelsen av boken «Gud er tilbake!» En kjapp titt der borte viser at den påståelighet som preger kronikken «Kirkens sviktende selvtillit» er et slags modus operandi. Jeg leste nylig saken «Å tilbe medmennesker«, og ble slått av hvor mange uriktige og/eller rare påstander som presenteres som premisser. Jeg kan jo ta feil, så du kan ta stilling til enkelte av dem selv. Alle nedenstående kulepunkter er hentet ut fra teksten jeg har lenket til over:

  • Alle mennesker har et behov for å tilbe noe.
  • Religion er bolverket mot at dyrkelse ikke blir selvforherligelse og egoisme.
  • Dette er konkrete eksempler på produkter med en eller annen spirituell virkningsforklaring: Du må tro for at det skal virke.

Den siste der er hentet fra et avsnitt om alternativbevegelsen. Pun intended.

Les videre

Om kirkens sviktende selvinnsikt

I Aftenposten 14. februar skriver Silje Kvamme Bjørndal om «Kirkens sviktende selvtillit«. Kronikken er et innlegg for å beholde en kristen formålsparagraf i skolen. Kvamme Bjørndal er stipendiat ved Det Teologiske Menighetsfakultet, og kronikken må leses i lys av utgivelsen av boken «Gud er tilbake», som kronikkforfatteren er medredaktør for. Målsettingen kan jeg respektere, men når jeg leser papirutgaven sitter jeg igjen med inntrykket av at dette er et desperat rop om at «Folk må komme på festen min! Den er kjempefin!»

Stålsett-utvalget har levert vektige argumenter for et absolutt og tydelig skille mellom kirke og stat. Kronikkforfatteren er åpenbart uenig, og argumenterer for en fortsatt sammenblanding mellom privat tro og storsamfunnets innretning:

Når de samtidig foreslår å fjerne henvisninger til vår kristne arv, viser de manglende forståelse for at verdier som likeverd, toleranse og nestekjærlighet må forankres i konkrete tradisjoner og forståelsesrammer. Les videre