Om bevisbyrde – igjen

Så er vi i gang igjen, om enn i liten målestokk. En tweet jeg så, lenket opp til en bloggpost hos Daniel Joachim Kleiven, hvor kan man lese litt om hvordan ateisme kan fortone seg når man, som Kleiven, forutsetter at det finnes en gud, og at argumentasjonen programmatisk må tilpasses dette. Gudsbegrepet er dog ganske vidt hos Kleiven:

En ekstremt kort versjon er at Gud ikke er et objekt eller en substans på lik linje med andre i naturen, men Gud er selve Eksistensen eller ren Væren. Guds fulle natur er utenfor vår fulle fatteevne og kan bare omtales i overførte sammenligninger.

Guden hans plasseres trygt bortenfor det håndterbare, slik at innsigelser knyttet til hvorvidt denne menneskeskapte forståelsen av en gud kan pareres med påstander om manglende forståelse av hva guden er. Jeg kunne formulerer tilsvarende beskrivelser av hva mitt private fravær av tro på denne «Eksistensen» er, men det ville være like lite meningsfullt og konstruktivt som ovenstående sitat.

«Er dette nytt, da?», kan det hende du spør, siden jeg skriver at vi er «i gang igjen». Nei, det er ikke det, fordi Kleivens anliggende er å prøve å plassere en bevisbyrde hos dem som ikke tror. Vi ikke-troende må bevise at vårt fravær av tro kan begrunnes i noe, en forklaring, noe logisk, en anskuelse. Som jeg har skrevet før, så er det ikke så enkelt.

Jeg, som ikke-troende, påstår ikke noe som helst annet enn at jeg ikke deler den troendes tro. Jeg vet ikke at en gud ikke finnes. Jeg vet bare at det ikke finnes objektive tegn, sannsyligheter, indisier, beviser, argumenter, og så videre, som tilsier at guden eksisterer. Og da står jeg igjen med at dette menneskeskapte gudsbegrepet er lite annet enn nettopp det, skapt av mennesker for å skape trygghet, forklare det man for tusener av år siden ikke forstod eller som politisk virkemiddel. Les videre

Om det ufornuftige i å tro at gud finnes

På Verdidebatt.no skriver Atle Ottesen Søvik om at det er «Fornuftig å tro at gud fins«. Dette standpunktet argumenterer han for ved hjelp av åtte argumenter. Åtte veldig lite overbevisende argumenter, noe jeg i det følgende vil vise. (Søviks argumenter er sammenfattet i kursiv nedenfor.)

1 og 2. Alt kan ikke være avhengig av noe forutgående uten at det finnes en gud som starten på det hele. Her begår Søvik to feil: 1 – The Big Bang startet ikke av «ingen ting», slik religiøse, spesielt i USA, hevder. Det startet fra en singularitet med enorm tetthet. 2 – Vi vet ikke hva som fantes før denne singulartiteten, men svaret på spørsmålet «Vi vet ikke» er ikke «gud gjorde det». At mennesket har skapt et gudsbegrep som forklaringsmodell betyr ikke at denne konstruksjonen er sann. Det vi vet er at universet startet – når vi forutsetter at det startet med The Big Bang – ad fysisk vis. Det er ikke tale om noen uendelig kjede, men et startpunkt 13,7 milliarder år tilbake i tid.

3. Universet er fininnstilt, derfor må det være en gud som har satt parametrene. Det finnes antageligvis 170 milliarder galakser i universet. Til sammen eksisterer det minst 300 trilliarder stjerner. De aller fleste har sannsynligvis ikke planeter med liv rundt seg. De fleste planetene er dermed ikke «fininnstilt» for å tilby et miljø som gir grobunn for liv. Den eneste planeten vi vet at har liv er… jorden. Om man definerer samtlige parametre som må ha verdier mellom noen gitte ytterpunkter for at liv skal finnes, er sannsynligheten for at det rundt 300 trilliarder stjerner skal finnes en eller flere som har de rette verdiene, sannsynligvis være minst 100%.

4. Noen må ha skapt naturlovene, og siden ateistene ikke vet hvor disse naturlovene kommer fra, så må det være en gud. Feil igjen. For det første: Svaret på spørsmålet «Vi vet ikke» er som sagt ikke at «gud gjorde det». Dessuten er det vitenskapen som må besvare slike spørsmål, og ikke oss som bare påpeker at det ikke finnes et fnugg av bevis eller indisier på at det finnes noen gud.

5. Naturvitenskapen kan ikke forklare bevissthet. Dette er så utrolig at det må finnes en gud. Dette er jo også feil. Hjerneforskning har avdekket at tankene i hjernen, herunder bevissthet, kan måles som elektriske impulser. Elektrisitet er målbart. Her innrømmer Søvik at siden han ikke vet dette, så mener han det må finnes en gud. Les mer, Søvik.

6. Det finnes religiøse erfaringer av mange slag, og derfor finnes gud. Nei, dette stemmer ikke. For hver religiøs erfaring, eksisterer det x antall ganger så mange ikke-religiøse erfaringer. Ta det å få sine bønner oppfylt som eksempel. Hvis jeg hadde vært kristen, og hadde bedt gud om penger hver dag, så ville bønnen min ha blitt oppfylt en gang hver måned. Jeg hadde sikkert «priset herren for å oppfylle min bønn», men jeg burde snarere ha takket min arbeidsgiver for å ha utbetalt lønnen min. De gangene tilfeldigheter slår til, og dette kommer til gunst for religiøse som tror på bønn, så anser disse at hendelsen viser at guden har sett til dem «i nåde». Religiøse erfaringer forklares av psykologi og matematikk, ikke av en menneskeskapt forestilling om en gud.

7. Det at noen tror på gud og bibelen viser at gud finnes. Hallo?!? Det at langt flere ikke tror på gud og bibelen burde i så fall vise det motsatte. Men dette er ikke et argument. Det er heller ikke et argument å påstå at «bibelen er sann, for det står i bibelen». Dette er tautologiske argumenter blottet for forklaringskraft.

8. Uten gud, ingen objektiv moral. Siden vår moral er kulturelt bestemt, hva sier så det? Kirken har jo selv problemer med dette: Heksebrenningen er bare et av mange eksempler.

Atle Ottesen Søvik argumenter for en gud ved hjelp av feil og manglende kunnskap. Fordi han trenger å holde fast ved sin gudstro? Tja. Det får han svare på selv.

Om den ubeviselige guden

Jeg skrev for kort tid siden en sak om kronikken til Johan E. Moan og Ola Didrik Saugstad. De fikk ikke mye ros av meg, gitt. I dag har Helge Revald Skullerud skrevet et innlegg mot kronikken, hvor han også gir dem det glatte lag. Skullerud konkluderer på sett og vis allerede i overskriften: «Gud kan ikke bevises vitenskapelig».

Heldigvis, får jeg nesten si. For Skullerud er professor i fysikk ved NTNU, og gjenoppretter mye av akademias ære.

Skullerud har åpenbart bedre grep på bibelhistorien enn jeg har, noe innlegget klart gir uttrykk for. Og han kjenner også historiefaget godt, og bruker sin kunnskap opp mot bibelens fortellinger:

Og fortellingen om Abraham er håpløst anakronistisk. Han kjøper Makpelahulen i Hebron av hetitten Efron, mer enn 200 år før hetitter fantes på denne jord. Og han møter filisterkongen Abimelek i Beer Sheva, ca. 800 år før filistrene og andre av «havfolket» strømmet inn i det indre Middelhav. Og brukte kameler som pakkdyr ca. 1200 år før kamelen ble innført som pakkdyr i området da assyrerne åpnet handelen på Sør-Arabia. Les videre

Om dogmatisk logikk

Etter at jeg begynte å skrive en serie poster under taggen 203 uriktige svar, basert på en sak borte hos Frie pinsevenners blogg (FPB), har forfatteren økt antallet spørsmål og svar fra 203 til 205.  Jeg vet ikke om det er fordi jeg har begynt å skrive om det, men det er ikke så viktig.

I dag har jeg kommet til spørsmålet:

Du ber meg bevise at Gud ikke eksisterer, bevis du at en usynlig papegøye, rosa elefant eller enhjørning ikke eksisterer!

La det være sagt: Her er det såpass mye å peke på, at dette må bli en litt lengre tekst. (Alle sitater jeg gjengir her er hentet fra den teksten ovenstående lenke peker til.)

Problemene begynner allerede i første avsnitt:

Ateistene påstår ofte at det er omvendt bevisbyrde å bevise at Gud ikke eksisterer. Saken er rett og slett den at de ikke klarer å bevise at Gud ikke eksisterer, og derfor er de egentlig agnostikere. Les videre

203 uriktige svar?

Jeg oppdaget via lenkelisten til høyre her en sak borte hos «Frie pinsevenner» og dere «Kristenbloggen» kalt 203 spørsmål og svar med Bibelsk utgangspunkt. En kjapp gjennomlesing av noen av svarene som blir gitt viser at de misforstår eller feilinformerer ganske systematisk. Og sånt kan man ikke la bli stående uimotsagt.

Derfor vil jeg bruke en del plass på å korrigere de frie vennene. Jeg har ikke lest alle svarene (ennå), så det kan være at ikke alle de 203 svarene vil bli gjennomgått. Vi får se hvor det bære hen. Les videre

Om bevis og fundamentalistisk tullprat

Fundamentalistiske kristne burde bli flaue når de ser at de stundom benytter samme argumentasjon som konspirasjonsteoretikere. Nemlig at noe som er teoretisk mulig, dermed er sant. Det de glemmer å se på er hvorvidt det finnes bevis for hvorvidt noe er sant, eller til og med om det er sannsynlig, noe som er et svakere krav enn «sant». Man kan også benytte prinsipet Occam’s razor, som i korthet går ut på at forklaringen med færrest (ubegrunnede) forutsetninger er den som bør velges.

Occam’s razor anvendt på spørsmålet om det finnes en gud vil forklaringen uvegerlig måtte være et «nei». Grunnen til dette er at påstanden OM at det finnes en gud baserer seg på en ubegrunnet forutsetning om at det finnes en gud. Det motsatte standpunktet innebærer ingen forutsetninger. Les videre

Om hvorvidt man trenger en gud

Hvis jeg spør meg selv om man trenger en gud, eller om hvorfor man trenger en gud, så blir svaret todelt:

  1. Noen trenger en gud for å forstå verden man lever i
  2. Noen trenger en gud fordi de er redd for døden

Og for noen vil selvsagt både 1. og 2. passe. (Og det kan tilføyes ulike maktstrategiske forklaringsmodeller, så som at landsbyens yppersteprest skaffet seg makt i landsbyen gjennom å hevde en kunnskap øvrige landsbybeboere ikke hadde. Jeg lar dette ligge her.)

En gud for å forstå verden

Denne forklaringen bygger mest sannsynlig på at man ikke skjønner eller ikke anerkjenner en naturalistisk forklaringsmodell for hvordan verden har blitt til. Dette kan bygge på to forhold: Enten at man føler seg forpliktet til å holde fast ved en gud som skaperen av alt, altså en sirkulær forklaringsmodell, eller at man simpelthen ikke vet nok om om hva som skjedde etter «the Big Bang» og den påfølgende evolusjonsteorien. Les videre