Om å skape mening

Jeg er ikke den eneste som har gått i rette med Espen Ottosens kronikk på NRK ytring, hvor han prøver å forene religion med vitenskap. 1. mai 2014 mottar Ottosen motbør også fra Håvard Nyhus. (Rollesammenblandingen Nyhus bedriver er litt ugrei. Er det gratisblekka Natt & Dag han snakker for når han signerer kronikken med «redaktør» for Natt & Dag? Selvfølgelig ikke. Men det kan vi la ligge.)

Nyhus sin teologiske posisjon bør være kjent nå, for dem som har fulgt ham litt. Han snakker om en gud som er en opphøyd størrelse, utenfor menneskets fatteevne. Det kan synes som en fornærmelse mot denne guden hvis man prøver å plassere ham/henne i det samme epistemologiske rammeverket vi benytter for andre fenomener vi ønsker å forklare eller skape visshet om.

Denne iveren etter å forherlige (?) guden fører stundom galt av sted, som når Nyhus skriver at:

Tro og rasjonalitet skal kunne forenes. (…) det er (…) en rest der, som du ikke kan gjøre regnskap for, men som likevel oppleves som god, sann og riktig. Troen er denne ekstra meteren. Spranget der fornuften kommer til kort. Den er ikke på tross av, og ikke som en direkte konsekvens av, men i overenstemmelse eller forening med fornuften.

Les videre

Om det tafatte

Espen Ottosen prøver hos NRK Ytring den 20. april 2014 å levere det han mener er «Vitenskapelige argumenter for Gud«. Det er usikkert hva han presterer, men vitenskapelige argumenter er det ikke.

Les kronikken. Og les den så en gang til. Sånn, nå har du sikkert, som meg, sett at han overhodet ikke leverer argumenter for en gud. Han prøver snarere – som fundamentalister flest – å argumentere mot argumenter mot en guddommelig skapning, og det på en måte som vi gjerne ser hos konspirasjonsteoretikere: At noe ikke kan motbevises tolkes automagisk som et bevis for at det finnes.

Det er gjerne sånn det går når man først inntar et standpunkt (eller en tro) og dernest søker å finne rasjonalet for dette standpunktet. Les videre

Om moral. Igjen.

Mary-Ann Manninen skriver på NRK Ytring at vi bør se hen til vikingtidens kristendom for å finne tilbake til noen verdier vi åpenbart har mistet. Hun mener det moderne samfunnet ikke nødvendigvis representerer et fremskritt, fordi vi har mistet viktige verdier på veien fra da til nå.

Som hun skriver:

Vikingtiden var på mange måter et hardt samfunn der ære var den viktigste dyd. Beveger vi oss igjen mot et æressamfunn som kun hegner om sine egne? Er status, penger og våre aller nærmeste viktigere enn alt annet? Eller kan vi klare å inkorporere noen av de kristne verdiene som en naturlig del av vårt sekulariserte samfunn, uten at det ropes varsku om kristning eller misjon?

Denne monopoliseringen av moral og verdier som ensidig kristen «eiendom» er dog ikke korrekt. Er «nestekjærlighet og barmhjertighet» noe man ikke kan tilslutte seg uten å dyrke en gud? Selvfølgelig ikke. Og samtidig er kristen moral på sett og vis programmatisk, ved at beveggrunnen ikke har med medmennesker å gjøre, men med egen belønning. Les videre

Om flertydig tolkning

Jeg har nylig skrevet noe om Henrik Sahlin Pettersen, Tommy Mangerud og Jan-Ole Hesselberg sitt svar på kronikken til Johan E. Moan og Ola Didrik Saugstad. På NRKs nettsted Ytring gir Åste Dokka, doktorgradsstipendiat ved Teologisk fakultet, et motsvar til Pettersen, Mangerud og Hesselberg.

Dokkas prosjekt blir som svaret på et spørsmål ingen har formulert. Hun bruker en del tid på spørsmålet om gudsbevis, et tema Pettersen, Mangerud og Hesselberg egentlig ikke berører i særlig grad. De tre snakker derimot om hvorvidt eksistensen av en gud kan gi svar på vitenskapelige spørsmål, men de befatter seg egentlig ikke med spørsmålet om det finnes en gud. Dokka skulle åpenbart ønsket seg at de ville bruke tid på sistnevnte, for hun liker ikke kronikken deres:

P/M/H går inn i en debatt, ikke med teologene, men med andre naturvitere som også er kristne. Dermed er premissene for samtalen lagt, dessverre på feil sted.

Det kan synes trist for Dokka, men det er nå engang ikke hvorvidt det eksisterer en gud (eller flere) som var temaet denne gangen. Les videre