Om flertydig tolkning

Jeg har nylig skrevet noe om Henrik Sahlin Pettersen, Tommy Mangerud og Jan-Ole Hesselberg sitt svar på kronikken til Johan E. Moan og Ola Didrik Saugstad. På NRKs nettsted Ytring gir Åste Dokka, doktorgradsstipendiat ved Teologisk fakultet, et motsvar til Pettersen, Mangerud og Hesselberg.

Dokkas prosjekt blir som svaret på et spørsmål ingen har formulert. Hun bruker en del tid på spørsmålet om gudsbevis, et tema Pettersen, Mangerud og Hesselberg egentlig ikke berører i særlig grad. De tre snakker derimot om hvorvidt eksistensen av en gud kan gi svar på vitenskapelige spørsmål, men de befatter seg egentlig ikke med spørsmålet om det finnes en gud. Dokka skulle åpenbart ønsket seg at de ville bruke tid på sistnevnte, for hun liker ikke kronikken deres:

P/M/H går inn i en debatt, ikke med teologene, men med andre naturvitere som også er kristne. Dermed er premissene for samtalen lagt, dessverre på feil sted.

Det kan synes trist for Dokka, men det er nå engang ikke hvorvidt det eksisterer en gud (eller flere) som var temaet denne gangen. Les videre

Om bibelen

NRK viser i påsken serien «Bibelen». Serien viser fremfor alt at religioner er tilfeldige forestillinger om historisk usikre hendelser. Abraham, for eksempel – temaet for programmet mandag 25. mars – er en skikkelse som deles av såvel kristne som muslimske og jødiske fortellinger. Dette indikerer at en og samme mytologi gjøres til «skolastisk» lærdom, nærmest i motstrid de ulike religiøse retningen i mellom.

Dette kan forstås på ulike måter. En av dem er at «word of mouth» tas til inntekt for motstridende religiøse syn. Hvilken av retningene skal gies forrang?

Likevel: Det gjør større inntrykk at en «kjærlig» gud ber sin utvalgte disippel om å drepe sin sønn, Isak. En slik absurd, og ubønnhørlig, handling gjøres deretter til noe fortjenestefullt. Religion er menneskefiendtlig. (Jada, gud avverger sønnedrapet i siste øyeblikk. Som om det gjør saken noe bedre? Ved at guden sier «Kødda!»)