Om semisekularitet

Nikolaj Kahn formulerer i Dagbladet 14. april 2014 et forsvar for omskjæring av guttebarn. (Eller skamfering, som jeg mener er en riktigere benevnelse.) Men, nei, forresten, Kahn leverer ikke noe forsvar for omskjæring, slik det kan se ut til at vanen har blitt hos dem som er mot et forbud, men derimot en serie argumenter mot å være mot omskjæring skamfering. For sannheten er jo at det ikke finnes gode grunner for omskjæring, annet enn overtro. (Og overtro kan jo ikke benyttes til annet enn eskapisme.)

Dermed er ikke Kahns meningsytring særlig interessant, før man kommer til hans semisekulære praksis:

Jeg holder ikke sabbaten, spiser bacon med entusiasme og behersker generelt jødisk skikk og kultur på en inadekvat måte.

Men omskjæring ønsker han likevel å frede. Og da faller jeg av. Les videre

Om hitling. Igjen.

Jeg har tidligere skrevet om «Om omvendt Hitling«. Thorbjørn Jagland skriver i Aftenposten i dag at

Det å la den nyfødte omskjæres er med på å sikre det jødiske folks fortsatte eksistens.

Dette er i mine øyne ikke en omvendt hitling, men en indirekte hitling. For det han sier er strengt tatt at alle som er mot omskjæring av små guttebarn er for å utslette «det jødiske folk». Som Hitler, altså. En ytterligere ting er at denne generaliseringen er egnet til å provosere jødiske menn, gjennom påstanden om at den vesentligste jødiske kulturbærer ligger i den bortskårede forhud. Og en ganske annen ting er at Jagland ikke et øyeblikk stopper opp og spør seg selv om hva dette egentlig handler om, nemlig små barns ukrenkelige rettighet til å fritas fra foreldrenes skamfering av kroppen deres. Les videre

Om mørkemenn

I Aftenposten 29. oktober presterer Torkel Brekke et underlig innlegg til forsvar for omskjæringsuvesenet. Det eneste positive jeg kan si om innlegget er at han verken trekker anti-semitisme-kortet eller Hitler-kortet. Overskriften avslører egentlig hvor feilslått prosjektet hans er: «Naiv tro på vitenskap». Brekke demonstrerer strengt tatt at han ikke har begreper om hva vitenskap er, siden han åpenbart mener at vitenskapelige fremskritt er en svakhet ved vitenskapen. For da er den ikke ikke «stabil».

Det er nettopp det som er vitenskapens styrke, Torkel Brekke. Ingen teorier skal unntas et kritisk blikk, og dersom en teori ikke lenger kan forsvares som følge av ny kunnskap, så skal den forkastes eller revideres. Dette kalles fremskritt, noe som åpenbart er en uting i «tankesmien» Skaperkraft sin verden. Men dette er vel den eneste måten de kan forsvare sitt trosgrunnlag på?

Brekke har mer til felles med avsindig, amerikansk kristenfundamentalisme, enn med et moderne menneskesyn hvor respekt for små guttebarns ukrenkelighet står i høysetet. Utsagn som:

Debattene blir også ofte illiberale, fordi mange ser ut til ville bruke statlig makt, lover og regler for å innskrenke handlefriheten til individer og grupper, og stadig presse grensene for politikk inn på områder som utvilsomt bør tilhøre den private sfære.

kunne vært uttalt av folk som Glenn Beck. Og det er rett og slett skremmende.

Om risiko

17. oktober 2013 skrev en rekke medisinere et opprop mot omskjæring på debattsidene hos aftenposten.no. Jeg kjenner ingen av dem som skrev, men til sammen representerer de ganske åpenbart en solid medisinsk kompetanse. (De seks som stod bak oppropet er Jan Petter Odden, leder av Norsk barnelegeforening, Astrid Grydeland Ersvik, leder, Landsgruppe av helsesøstre i Norge, Hans Skari, leder, Barnekirurgisk forening, Anja Smeland, leder, Barnesykepleieforbundet, Trond Markestad, professor, leder for Rådet for legeetikk, Anne Lindboe, barneombud og barnelege.)

De seks går gjennom deler av det medisinske grunnlaget for praksisen med å skamfere små barn i form av omskjæring, og det er tydelig at de medisinske fordelene er minimale, om de overhodet er der. Tvert i mot er det risiko for komplikasjoner og dødsfall som følge av skamferingen. I tillegg så er det slett ikke uvanlig at voksne, omskjærte menn fortviler over det valget deres foreldre gjorde uten deres samtykke. I sum synes det ganske klart at de rent objektive konsekvensene av skamferingen unisont peker i én retning: Det finnes ingen fordeler, bare ulemper.

Diskusjonen rundt omskjæring burde ha stoppet der. Men akk! 19. oktober 2013 skrider Espen Ottosen og Torstein Husby til verket, og med iver, fynd og klem begår de en av de mest usakelige meningsytringene jeg har sett på svært, svært lenge. Les videre

Om å Hitlifisere debatten

Når man ikke er i stand til å finne relevante argumenter for et standpunkt, er det alltid greit å ty til Hitler. Eller å lire av seg vettløse fraser, slik Torkel Brekke også får seg til:

Det er blitt politisk korrekt å insistere på at religiøse minoriteter må tilpasse seg stadig snevrere sekulære verdier.

I hvilket univers er respekt for menneskets ukrenkelighet, hvori også opptatt beskyttelse mot uopprettelige religiøse imperativer, snevert? Prøv igjen, Brekke. Motstand mot skamfering av kroppen til et lite barn har intet med «antisemmitisme» eller «antimuslimske» holdninger å gjøre, men med friheten til selv å få velge, så snart man er gammel nok til selv å forstå.

Om falsk religionsfrihet

Skal foreldre ta irreversible valg på vegne av sitt barn, under dekke av en religionsfrihet de faktisk nekter barnet å ta selvstendig stilling til? Selvfølgelig ikke. Å forsvare skamfering av guttebarn på grunn av overtro kan ikke forsvares, samme hvor mye man påberoper seg et liberalt sinnelag.
Etter mitt syn er det viktigere å forsvare frihet fra religion enn frihet til religion.

Om religionsfrihet

Som jeg nylig skrev, så er foreldres rett til å omskjære sine guttebarn noe vi må til livs. Ganske enkelt fordi overtro ikke er en gyldig grunn til å skamfere forsvarsløse barn.

Juristen Magnus Forsberg tar også til motmæle mot uvesenet. Han knytter det an til en mer juridisk innfallsvinkel, og spesielt knytningen mot den europeiske menneskrettighetskonvensjonens punkt om barns religionsfrihet springer mot en. Jeg får litt følelsen av at vi her snart kan si «Ferdig snakka!»

Hvis du fremdeles er i tvil, og mener religiøse foreldre bør ha en rett til å oppdra sine barn ut fra og inn i sin egen tro, så husk på at tro ikke er en universell størrelse: Barn arver sine foreldres tro. Jødiske foreldre oppdrar sine barn til jødedommen, muslimske foreldre oppdrar sine barn ut fra islam, og så videre. Hvem av dem har så rett at det gir dem gyldig grunn til å skamfere barna sine? Ingen.

Og det er her jeg blir ekstra glad for tilsvar som det Forsberg begår: Også jussen viser at omskjæring er feil.

Om de skadelige konsekvensers toleranse

Det har blitt en del saker om Håvard Nyhus her, ser jeg. (Klikk på navnet hans til venstre her, så ser du alle sakene på ett brett.) Til redaktør i Natt & Dag å være vier han forunderlig mye tid til hverdagsreligiøsitet. I Dagbladet 3. oktober forsøker han å gå til rette med Barneombudet når det gjelder omskjæring av guttebarn. Det går ikke så bra, og det skyldes en skivebom. Han forsøker å legitimere en bestialsk praksis med skamfering av små barn med å henvise til at det gis samtykke til denne praksisen gjennom et historisk basert «kollektivt samtykke».

Dette er en feilslutning og Nyhus bommer ikke bare på mål, han er på feil bane. Vi har sett flere historisk baserte samtykker opp gjennom historien. Felles for dem er som regel at de på ett eller annet tidspunkt opphører å være et samtykke, og i stedet fremstår som bilder på en historisk basert uvitenhet. Les videre

Om omskjæring: Skamfering og mishandling

Av og til er verden rarere enn man kan akseptere. Som når en tegneserie som setter mishandling og skamfering av barn i relieff, og det er tegneserietegneren som må stå til rette. Dette handler selvsagt om tegneseriekunstneren Thomas Drefvelin, som fikk publisert følgende i Dagbladet:

Thomas Drefvelin setter skapet der det skal stå

Thomas Drefvelin setter skapet der det skal stå

Omskjæring av barn, enten det er gutter eller jenter, enten det er et jødisk eller et muslimsk rituale, er faktisk mishandling og skamfering. Les videre