Om forskjellen på tro og menneske

Eirik Newth går i rette med Richard Dawkins i en kommentar i Aftenposten 11. september 2013. Bakgrunnen er Dawkins sin tweet fra tidligere i år:

All the world’s Muslims have fewer Nobel Prizes than Trinity College, Cambridge. They did great things in the Middle Ages, though.

Newth mener Dawkins er «tonedøv for egen kontekst», selv om Dawkins innrømmes å ha rett. Newth skriver:

Problemet er at ytringen er så unyansert at den fremstår som et ædda-bædda til muslimer, et inntrykk som styrkes av at den ble publisert på høytidsdagen Eid al-Fitr. Utover å demonstrere det etter hvert ganske forslitte poenget med retten til å gjøre narr av religioner, stusser jeg virkelig over hensikten.

Jeg forstår innvendingene til Newth, og kanskje var tweeten unødvendig. Men jeg mener den kan leses som et respektfullt uttrykk for en regions evner, ferdigheter og muligheter også. Muslimer demoniseres ofte og unyansert, og gjerne i sammenheng med nettopp 11. september. Og det er ikke til å stikke under en stol at en del av kritikken er direkte rasistisk og infantil: «Arabere er dumme og slemme!»

Det er dog mulig å lese tweeten som en honnør til arabisk vitenskap i perioden fra år 700 til år 1200, hvor matematikk, medisin og astronomi ble drevet fremover av spesielt miljøer i og rundt Damaskus (og delvis Kairo). De fremskrittene som da fant sted preget også etterhvert europeisk vitenskap. Men det hele stoppet gradvis opp i takt med at islam vokste frem. Jeg mener det må være lov å dvele ved tanken om at det Dawkins faktisk gjør er å peke på religion som en faktor som hemmet og delvis stoppet en fruktbar 500-år lang periode med vitenskapelige fremskritt.

Som sådan er det en ode til menneskets evner og muligheter, som dessverre ble kuet da religionen vokste frem. (Det samme skjedde på sett og vis i Europa på spesielt 1400- og 1500-tallet, da den katolske kirke eksempelvis innførte dødsstraff for å argumentere for et heliosentrisk verdensbilde, så «vi» er ikke noe bedre.)

Om mangfold og enfold

I en kronikk på NRK Ytring 29. april 2013 skriver Arild Langtind (Leder av foreldregruppa for kristen skole i Groruddalen) og Sidsen Andersen (Skolekonsulent i Misjonssambandet) en kronikk hvor de foreslår at Misjonssambandet bør få starte en kristen grunnskole i Groruddalen. Dette er en god idé fordi dette blant annet vil gi et mangfold i Groruddalen, skriver de.

At et slikt mangfold kan være både ønsket og nødvendig kan de nok ha rett i. Men løsningen er absolutt og definitivt ikke en kristen grunnskole. Det vi trenger er mer åpenhet, ikke mindre. Og mangfoldet de ønsker seg skaper vi som samfunn ikke ved å indoktrinere barn til å lære å tro på noe vi ikke vet. Det er skivebom. Som de skriver:

Noen må lære barn de ti bud og å be til Gud. Som kristne vet vi at tro er viktig, at tro former mennesker og at tro er noe som er med å identifisere den enkelte.

Nei, Langtind og Andersen. NEI! Les videre

Om å forstå bevis

Richard Dawkins sitt møte med Wendy Wright er nesten herostratisk berømt. Wright demonstrer med all tydelighet at hun ikke forstår vitenskapelig metode, men insisterer likevel på «bevis» fra Dawkins. Her er del 1 (av 7).

Paradoksalt nok kommer slike krav om bevis fra en bevegelse (?) som ikke har noe som helst å slå i bordet med for å støtte sine egne oppfatninger…

Religionen krever beviser fra vitenskapen, men forstår dem ikke når de får dem servert

Religionen krever beviser fra vitenskapen, men forstår dem ikke når de får dem servert

Om vitenskap som åpner for gud

Aftenposten publiserte 27. mars 2012 en kronikk kalt «Vitenskapen åpner for Gud». Forfatterne er Johan E. Moan (professor i fysikk, Universitetet i Oslo) og Ola Didrik Saugstad (professor i medisin, Universitetet i Oslo). Hensikten med kronikken er å beskrive en plass for en gud i en tilværelse hvor vitenskap har en høyere stjerne enn religion. Dette er en nobel hensikt, forfatternes livssyn tatt i betraktning. Men det hele går så inderlig galt.

Hva Moen og Saugstad begår, er en kronikk hvor de gir personers meninger en alt for stor vekt. Enkeltstående utsagn fra Charles Darwin, Anthony Flew, Richard Dawkins, Thomas Aquinas og Bertrand Russell fremstilles som argumenter. De refererte «mener», «sier», «mer enn antyder», «svarer», og så videre.

Dette er direkte skummel lesning, når man ser hen til kronikkforfatternes professortitler. De klarer i en kronikk om vitenskap å tusle rundt i det diskursive landskapet og lire av seg banale argumentaktige formuleringer blottet for faktisk innhold.

Les videre

Om nærsynthet

«Ateismen er nærsynt», skriver Espen Ottosen i en kommentar i Aftenposten 13. september 2012 om Richard Dawkins. Nærsyntheten kan nok diskuteres, all den tid Ottosen rett og slett ikke forstår budskapet Dawkins ønsker å formidle. Kort fortalt mener Dawkins at vitenskapen på sikt vil kunne forklare hele vår tilværelse, og at det ikke er behov for å lete etter noe overnaturlig for å kunne forklare denne tilværelsen.

Ottosen mener øyensynlig dette innebærer en begrensning, fordi det er en lang rekke ting naturvitenskapen ikke kan forklare. Og selvfølgelig har Ottosen rett i dette. Forklaringen er ganske enkel: Dawkins’ prosjekt begrenser seg ikke til naturvitenskapen, selv om han er biolog. Han snakker om vitenskap, ikke kun naturvitenskap.

Les videre

Tre nye spørsmål og svar

Jeg holder altså på med en serie bloggposter som en korreksjon av 203 spørsmål og svar som frie pinsevenner har publisert. I dag er det spørsmål 5, 6 og 7:

Det første spørsmålet har jeg besvart her. Det andre spørsmålet har jeg besvart her. (Disse to spørsmålene er egentlig de samme spørsmålene som jeg tidligere har besvart, bare formulert med litt andre ord.)

Det tredje spørsmålet klarer ikke de frie vennene å besvare selv, annet enn gjennom noen flåsete formuleringer som «Og den moderne mannen er et ordentlig geni som tror han stammer fra en ape.» Les videre