Om begreper som av og til blandes sammen

Som jeg såvidt har vært innom før, så blandes av og til begreper som ateisme, sekularisme, rasjonalitet og vitenskap sammen. Selv om det kan finnes fellestrekk mellom dem, så er disse fire begrepene ikke ulike ord om det samme. En kort opprydning er på sin plass.

  1. For å begynne med ateisme, så betyr dette ikke annet enn fravær av tro på noe guddommelig. Det er ikke i seg selv en tro, men er snarere fravær av tro. Det kan gjerne kalles en overbevisning, for guder kan ikke – slik de beskrives i religionenes egne skrifter – hverken bevises eller motbevises. (Det innvendes gjerne mot ateismen at den i seg selv er en tro, men slik kan det vanskelig være. Hvilke ord brukes om de som ikke tror Elvis fremdeles lever?) Ateister har etter min oppfatning ikke andre fellestrekk enn den enkeltes fravær av tro. Det kan være menge flere fellestrekk, men disse følger av andre overbevisninger enn ateismen.
  2. Rasjonalitet brukes mer for å beskrive handlinger, ut fra sammenhenger mellom mål for handlingene og konsekvensene av dem. Begrepet forstyrres noe av kontekster for handling, ved at den som utfører handlingene kan ha mangelfull oversikt over årsaksforholdet handlingen utløser eller berører. Han eller hun kan i visse tilfeller oppnå noe annet enn hva som var målet. Derfor skjelnes det ofte mellom ulike former for rasjonalitet: Formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet. Les videre

Om sekularisme og ateisme

Denne bloggen befatter seg mest med ateisme. Jeg henter mye fra USA, som er et langt mer polarisert samfunn enn Norge når det gjelder tro, tvil og motforestilinger. I Norge kan vi ateister stå frem med vårt standpunkt uten å behøve å la blikket vike. I USA kan det å stå frem som ateist være langt tøffere.

En av flere årsaker til at Norge er et mer aksepterende samfunn, er det fotfestet sekularisme har fått. Vi har en langt større andel av befolkningen utenfor mer eller mindre organiserte religiøse bevegelser, og blant disse sekulært orienterte menneskene finnes det mange ulike avskygninger. Vi finner hard core ateister, moderate ateister, agnostikere, julaften-kristne og mer liberale kristne. Til sammen skaper dette en større takhøyde for det heterogene sekulære landskapet de selv konstituerer. Ateisme og sekularisme er ikke det samme, selv om jeg tror alle ateister favnes av begrepet sekularisme. (Korrigér meg om jeg tar feil.)

Bloggen «Floken i nettet» har beskrevet sekularismens kår, og utfordringer, på en gjennomført måte. Jeg anbefaler deg å lese dette. En litt mer humoristisk innfallsvinkel kan du lese hos homo ludens.