Om styrkeprøver

Prest Sunniva Gylver skriver i Aftenposten om «Den store styrkeprøven», hvor hun mener at «det er kraft i å sette grenser for seg selv».

Tanken hennes er at man blir sterk gjennom å vise handlekraft, og at denne styrken kan hjelpe en til å tåle tunge dager. Imidlertid faller hele resonnmenentet hennes sammen som følge av premisset: Man skal vise styrke ved å følge bibelske formaninger, som å «først søke guds rike». Dette er ikke styrke. Det er underdanighet og underkastelse. Å utføre en god handling fordi du blir fortalt det blir en hul handling, en ren instrumentell tilnærming uten rot i egen positivitet.

Svært karikert fremstår det som om den kristne loves adgang til et «evig liv i himmelen» fordi hun/han er flink til å ta kommando. Jeg finner intet rom for bruk av adjektivet «styrke» i et sånt tankesett.

Om at «sannhet» kan være noe man bare tror

I spalten “Tro og tvil” i Aftenposten skriver ulike skribenter om nettopp dette temaet. Spalten går på rundgang mellom Gunn Hild Lem, Trond Bakkevig, Shoaib Sultan og Sunniva Gylver.

Søndag 28. oktober 2012 skrev Gylver om “Sannheten”. Dette er ganske fascinerende lesning. En prest som påtar seg det krevende prosjektet å beskrive hva som er sant, og som lener seg på en eldgammel bok skrevet av folk som trodde på en snakkende slange. Og Gylver bruker denne kilden, som hun som prest jo er forpliktet til, så og si. Les videre