Om mørkemenn

I Aftenposten 29. oktober presterer Torkel Brekke et underlig innlegg til forsvar for omskjæringsuvesenet. Det eneste positive jeg kan si om innlegget er at han verken trekker anti-semitisme-kortet eller Hitler-kortet. Overskriften avslører egentlig hvor feilslått prosjektet hans er: «Naiv tro på vitenskap». Brekke demonstrerer strengt tatt at han ikke har begreper om hva vitenskap er, siden han åpenbart mener at vitenskapelige fremskritt er en svakhet ved vitenskapen. For da er den ikke ikke «stabil».

Det er nettopp det som er vitenskapens styrke, Torkel Brekke. Ingen teorier skal unntas et kritisk blikk, og dersom en teori ikke lenger kan forsvares som følge av ny kunnskap, så skal den forkastes eller revideres. Dette kalles fremskritt, noe som åpenbart er en uting i «tankesmien» Skaperkraft sin verden. Men dette er vel den eneste måten de kan forsvare sitt trosgrunnlag på?

Brekke har mer til felles med avsindig, amerikansk kristenfundamentalisme, enn med et moderne menneskesyn hvor respekt for små guttebarns ukrenkelighet står i høysetet. Utsagn som:

Debattene blir også ofte illiberale, fordi mange ser ut til ville bruke statlig makt, lover og regler for å innskrenke handlefriheten til individer og grupper, og stadig presse grensene for politikk inn på områder som utvilsomt bør tilhøre den private sfære.

kunne vært uttalt av folk som Glenn Beck. Og det er rett og slett skremmende.

Om å Hitlifisere debatten

Når man ikke er i stand til å finne relevante argumenter for et standpunkt, er det alltid greit å ty til Hitler. Eller å lire av seg vettløse fraser, slik Torkel Brekke også får seg til:

Det er blitt politisk korrekt å insistere på at religiøse minoriteter må tilpasse seg stadig snevrere sekulære verdier.

I hvilket univers er respekt for menneskets ukrenkelighet, hvori også opptatt beskyttelse mot uopprettelige religiøse imperativer, snevert? Prøv igjen, Brekke. Motstand mot skamfering av kroppen til et lite barn har intet med «antisemmitisme» eller «antimuslimske» holdninger å gjøre, men med friheten til selv å få velge, så snart man er gammel nok til selv å forstå.