Om det ufornuftige i å tro at gud finnes

På Verdidebatt.no skriver Atle Ottesen Søvik om at det er «Fornuftig å tro at gud fins«. Dette standpunktet argumenterer han for ved hjelp av åtte argumenter. Åtte veldig lite overbevisende argumenter, noe jeg i det følgende vil vise. (Søviks argumenter er sammenfattet i kursiv nedenfor.)

1 og 2. Alt kan ikke være avhengig av noe forutgående uten at det finnes en gud som starten på det hele. Her begår Søvik to feil: 1 – The Big Bang startet ikke av «ingen ting», slik religiøse, spesielt i USA, hevder. Det startet fra en singularitet med enorm tetthet. 2 – Vi vet ikke hva som fantes før denne singulartiteten, men svaret på spørsmålet «Vi vet ikke» er ikke «gud gjorde det». At mennesket har skapt et gudsbegrep som forklaringsmodell betyr ikke at denne konstruksjonen er sann. Det vi vet er at universet startet – når vi forutsetter at det startet med The Big Bang – ad fysisk vis. Det er ikke tale om noen uendelig kjede, men et startpunkt 13,7 milliarder år tilbake i tid.

3. Universet er fininnstilt, derfor må det være en gud som har satt parametrene. Det finnes antageligvis 170 milliarder galakser i universet. Til sammen eksisterer det minst 300 trilliarder stjerner. De aller fleste har sannsynligvis ikke planeter med liv rundt seg. De fleste planetene er dermed ikke «fininnstilt» for å tilby et miljø som gir grobunn for liv. Den eneste planeten vi vet at har liv er… jorden. Om man definerer samtlige parametre som må ha verdier mellom noen gitte ytterpunkter for at liv skal finnes, er sannsynligheten for at det rundt 300 trilliarder stjerner skal finnes en eller flere som har de rette verdiene, sannsynligvis være minst 100%.

4. Noen må ha skapt naturlovene, og siden ateistene ikke vet hvor disse naturlovene kommer fra, så må det være en gud. Feil igjen. For det første: Svaret på spørsmålet «Vi vet ikke» er som sagt ikke at «gud gjorde det». Dessuten er det vitenskapen som må besvare slike spørsmål, og ikke oss som bare påpeker at det ikke finnes et fnugg av bevis eller indisier på at det finnes noen gud.

5. Naturvitenskapen kan ikke forklare bevissthet. Dette er så utrolig at det må finnes en gud. Dette er jo også feil. Hjerneforskning har avdekket at tankene i hjernen, herunder bevissthet, kan måles som elektriske impulser. Elektrisitet er målbart. Her innrømmer Søvik at siden han ikke vet dette, så mener han det må finnes en gud. Les mer, Søvik.

6. Det finnes religiøse erfaringer av mange slag, og derfor finnes gud. Nei, dette stemmer ikke. For hver religiøs erfaring, eksisterer det x antall ganger så mange ikke-religiøse erfaringer. Ta det å få sine bønner oppfylt som eksempel. Hvis jeg hadde vært kristen, og hadde bedt gud om penger hver dag, så ville bønnen min ha blitt oppfylt en gang hver måned. Jeg hadde sikkert «priset herren for å oppfylle min bønn», men jeg burde snarere ha takket min arbeidsgiver for å ha utbetalt lønnen min. De gangene tilfeldigheter slår til, og dette kommer til gunst for religiøse som tror på bønn, så anser disse at hendelsen viser at guden har sett til dem «i nåde». Religiøse erfaringer forklares av psykologi og matematikk, ikke av en menneskeskapt forestilling om en gud.

7. Det at noen tror på gud og bibelen viser at gud finnes. Hallo?!? Det at langt flere ikke tror på gud og bibelen burde i så fall vise det motsatte. Men dette er ikke et argument. Det er heller ikke et argument å påstå at «bibelen er sann, for det står i bibelen». Dette er tautologiske argumenter blottet for forklaringskraft.

8. Uten gud, ingen objektiv moral. Siden vår moral er kulturelt bestemt, hva sier så det? Kirken har jo selv problemer med dette: Heksebrenningen er bare et av mange eksempler.

Atle Ottesen Søvik argumenter for en gud ved hjelp av feil og manglende kunnskap. Fordi han trenger å holde fast ved sin gudstro? Tja. Det får han svare på selv.

Om en idé om noe overflødig

Jeg har skrevet et par saker her om Håvard Nyhus og hans to kronikker i Dagbladet. (En sak her, og en sak her.) Som jeg har fortalt, så er Nyhus sitt prosjekt en smule utydelig, men jeg har funnet noen utdypinger på verdidebatt.no. I det ene innlegget prøver Nyhus å fortelle hva gud er, uten at han faktisk klarer å si så mye om nettopp det, annet enn å hevde at gud «er altså et uskapt, ikke-kontingent, transcendent «vesen» (Gud er alt annet enn noe vesen)».

I det andre innlegget er han noe tydeligere:

Gud er altså ikke et handlende subjekt med universet som sitt praktiserende område. Ideen Gud er forestillingen om noe som er helt utenfor og uavhengig av denne verden.

Denne guden befinner seg ikke et spesielt sted, som i en eller annen himmel over skyene.

La meg forutsette at denne referanserammen er korrekt, og se på hva noen av følgene av den må være. Ideen gud må innenfor denne referanserammen sies å være menneskeskapt, fordi selve ideen ligger innenfor vår veden, selv om det ideen handler om ligger utenfor. (Det kan ikke eksistere noen gjensidig kobling mellom ideen og innholdet i den. Ideen peker på en gud, som ikke peker tilbake på ideen. Les videre