Om når vitenskap trumfer overtro

Forskere ved Caltech har funnet det som kan være et tegn på the big bang, eller «First Direct Evidence of Inflation and Primordial Gravitational Waves«, som det heter på forskerspråket.

Dette skal være et bilde av funnet, uten at jeg helt kan forklare hva det viser:

Et bilde av big bang?

Et bilde av big bang? Kilde: The BICEP2 Collaboration

Nå blir det spennende å se hva kristenfundamentalistene svarer. Eller?

Om å konstruere «virkeligheten»

Som jeg nylig påpekte, så er det tilnærmet patetisk å hevde at en kristen gud skulle ha skapt universet med mennesket i sentrum. Og enda snevrere: At en gruppe mennesker skulle ha vært det «utvalgte» folket. Hvorfor i all verden skulle guden ha skapt milliarder av galakser milliarder av lysår borte? Hvilken funksjon har disse galaksene? Hva er meningen med dem? Svaret er ikke «guds veier er uransakelige». Det svaret er utelukkende en unnvikelsesmanøver.
Enda mer patetisk blir det når kreasjonistene hårdnakket hevder at universet er (maksimalt) 10.000 år gammelt. Hvis du kjøper et hobbyteleskop til rundt 15.000 kroner, tar det med deg på en fjelltopp litt vekk fra tettbygde strøk (for å unngå gjenskinnet fra byens lys), så kan du se lys fra stjerner opp til 6 eller 7 milliarder av lysår unna. (Jeg hørte dette nettopp på NRK P2.) Man kan altså selv observere at kreasjonistene tar fullstendig feil.
Jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan kreasjonistene responderer på dette. Den eneste mulige forklaringen er at guden måtte ha skapt alle galaksene og samtidig skapt lyset på vei fra dem. Og det lyset vi ser i dag måtte guden altså for 10.000 år siden ha skapt slik at det var 10.000 lysår unna. Dette er teoretisk mulig. Spørsmålet blir da: «Hvorfor?» Hvorfor skulle guden ha skapt et univers med egenskaper som utelukkende gir kreasjonistene så gedigne forklaringsproblemer?
Slik jeg ser det, så er det tre mulige svar:
1. «Gudens veier er uransakelige.» Mer presist: De har ingen anelse, men aksepterer at det er fullstendig meningsløst.
2. Guden er en sleip og slu jævel, og har gjort det for å teste troen de kristne klamrer seg til. Ikke akkurat bildet til en kjærlig gud som «elsker» mennesket. Og det må vel finnes enklere og tydeligere måter å teste kristentroen på?
3. Det enkleste svaret: Guden gjorde det ikke. Mindre fundamentalistiske kristne aksepterer dette svaret. Så blir oppfølgingsspørsmålet: Hvilke andre deler av bibelen er sprøyt, løgn og vås? Eller rettere: Hvilke deler er ikke sprøyt, løgn og vås?

Om cherry picking og vitenskap

Du skal ikke ha fulgt med på særlig mange debatter om religion, spesielt mellom «New earth creationists» og forskere, før du oppdager at vitenskap ofte ikke anerkjennes av den religiøse siden. (De forstår ikke forskjellen på hypoteste og teori, og så videre.)

Men nå kan et vitenskapelig basert argument benyttes? Egentlig litt artig. Cherry pickingen er nå altså utvidet også til den vitenskapelige sfæren.

Vi får altså slå oss til ro et par år. Er det noen som gleder seg?

Om begreper som av og til blandes sammen

Som jeg såvidt har vært innom før, så blandes av og til begreper som ateisme, sekularisme, rasjonalitet og vitenskap sammen. Selv om det kan finnes fellestrekk mellom dem, så er disse fire begrepene ikke ulike ord om det samme. En kort opprydning er på sin plass.

  1. For å begynne med ateisme, så betyr dette ikke annet enn fravær av tro på noe guddommelig. Det er ikke i seg selv en tro, men er snarere fravær av tro. Det kan gjerne kalles en overbevisning, for guder kan ikke – slik de beskrives i religionenes egne skrifter – hverken bevises eller motbevises. (Det innvendes gjerne mot ateismen at den i seg selv er en tro, men slik kan det vanskelig være. Hvilke ord brukes om de som ikke tror Elvis fremdeles lever?) Ateister har etter min oppfatning ikke andre fellestrekk enn den enkeltes fravær av tro. Det kan være menge flere fellestrekk, men disse følger av andre overbevisninger enn ateismen.
  2. Rasjonalitet brukes mer for å beskrive handlinger, ut fra sammenhenger mellom mål for handlingene og konsekvensene av dem. Begrepet forstyrres noe av kontekster for handling, ved at den som utfører handlingene kan ha mangelfull oversikt over årsaksforholdet handlingen utløser eller berører. Han eller hun kan i visse tilfeller oppnå noe annet enn hva som var målet. Derfor skjelnes det ofte mellom ulike former for rasjonalitet: Formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet. Les videre

Om nærsynthet

«Ateismen er nærsynt», skriver Espen Ottosen i en kommentar i Aftenposten 13. september 2012 om Richard Dawkins. Nærsyntheten kan nok diskuteres, all den tid Ottosen rett og slett ikke forstår budskapet Dawkins ønsker å formidle. Kort fortalt mener Dawkins at vitenskapen på sikt vil kunne forklare hele vår tilværelse, og at det ikke er behov for å lete etter noe overnaturlig for å kunne forklare denne tilværelsen.

Ottosen mener øyensynlig dette innebærer en begrensning, fordi det er en lang rekke ting naturvitenskapen ikke kan forklare. Og selvfølgelig har Ottosen rett i dette. Forklaringen er ganske enkel: Dawkins’ prosjekt begrenser seg ikke til naturvitenskapen, selv om han er biolog. Han snakker om vitenskap, ikke kun naturvitenskap.

Les videre

Om hva man gjør når man har «tro»

Som jeg indikerte i forrige sak om «203 uriktige svar«, så har jeg spurt meg selv om dette er verdt å bruke tid på. Skal jeg ta en blogger som ikke forstår selv helt elementære vitenskapelige og erkjennelsesteoretiske prinsipper så alvorlig at jeg skal gidde å fortsette å analysere tekstene hans? Jeg vet ikke. Men jeg fortsetter her på samme tekst som jeg nå allerede har brukt to saker på.

Teksten jeg analyserer finner du her. Jeg vil bruke tid på kun disse to avsnittene:

Så når en ateist sier at det er omvendt bevisbyrde å bevise at Gud ikke eksisterer, så er ikke dette riktig. Det er den som kommer med en påstand, blir konfrontert om sin påstand eller som forsvarer en påstand, som har bevisbyrden.

Les videre

Tre nye spørsmål og svar

Jeg holder altså på med en serie bloggposter som en korreksjon av 203 spørsmål og svar som frie pinsevenner har publisert. I dag er det spørsmål 5, 6 og 7:

Det første spørsmålet har jeg besvart her. Det andre spørsmålet har jeg besvart her. (Disse to spørsmålene er egentlig de samme spørsmålene som jeg tidligere har besvart, bare formulert med litt andre ord.)

Det tredje spørsmålet klarer ikke de frie vennene å besvare selv, annet enn gjennom noen flåsete formuleringer som «Og den moderne mannen er et ordentlig geni som tror han stammer fra en ape.» Les videre